Å ta avskjed med katten

Dette er den delen av kattehold ingen forbereder seg på. Å måtte ta stilling til når nok er nok, er den tyngste avgjørelsen en dyreeier tar – og det er også en av de siste tingene du kan gjøre for katten din.

Å vurdere livskvalitet

Spørsmålet er ikke om katten er syk, men om den fortsatt har flere gode dager enn dårlige. Det er vanskelig å se når man står midt i det, og derfor hjelper det å bruke konkrete holdepunkter:

• Spiser og drikker katten frivillig?
• Kommer den seg til kattedoen og bruker den?
• Steller den seg?
• Oppsøker den fortsatt kontakt, eller trekker den seg helt unna?
• Er den i smerte som ikke lar seg lindre?
• Gjør den fortsatt noe av det den pleide å like?

Et enkelt grep mange har nytte av: noter hver dag om det var en god eller en dårlig dag. Etter et par uker ser du et mønster som er vanskelig å se fra dag til dag.

Snakk med veterinæren i tide

Ta samtalen før det haster. Veterinæren kan si noe om hva som er realistisk videre, hva som kan lindres, og hva du kan vente deg. Mange opplever at den samtalen gjør beslutningen lettere å bære, uansett hva den ender med.

Spør konkret om smerte. Katter skjuler den godt, og en katt som virker rolig kan likevel ha det vondt. Veterinæren kan vurdere om det finnes lindring som faktisk gir gode dager, eller om mulighetene er brukt opp.

Hva avliving innebærer

Inngrepet skjer normalt i to trinn: først en beroligende sprøyte som gjør katten søvnig og avslapper den, deretter en sprøyte som stopper hjertet mens katten sover. Det er raskt og smertefritt.

Du kan velge å være til stede eller ikke. Begge deler er greit – velg det du kan bære. Mange klinikker tilbyr eget rom og god tid, og noen tilbyr at det skjer hjemme, noe som kan være mindre stressende for katten.

Spør på forhånd om det praktiske: hva som skjer med katten etterpå, mulighetene for kremasjon, og om du kan få med aske eller et pote-avtrykk. Det er lettere å ta stilling til før enn etter.

Barn

Vær ærlig og konkret. Bruk ordene «død» og «avliving» framfor omskrivinger som «sovnet inn» – små barn tar slikt bokstavelig og kan bli redde for å sove.

Forklar hvorfor: at katten var syk, at den hadde vondt, og at dette var det snilleste vi kunne gjøre. La barnet få si farvel hvis det vil, og la det være med på å bestemme noe – tegne, plante noe, velge et bilde.

Barn sørger i rykk og napp, og kan leke videre kort tid etterpå. Det er normalt og betyr ikke at de er likegyldige.

Katten som blir igjen

Gjenlevende katter reagerer ofte: de leter, roper, spiser dårligere eller blir mer klengete. Mange mener at det hjelper om de får se og lukte på den døde katten, men det er ikke entydig, og du må ikke tvinge det fram.

Det som hjelper sikkert, er å holde rutinene: samme mattider, samme lek, samme rytme. Vent med å skaffe ny katt til det har gått noe tid – både for din egen del og for kattens. Se konflikt mellom katter når den tiden kommer.

Din egen sorg

Sorg over et dyr er ekte sorg, og den fortjener å tas på alvor. Mange kjenner på skyld – om de ventet for lenge, eller handlet for raskt. Den følelsen er nesten universell, og den er sjelden et uttrykk for at valget var galt.

Du tok avgjørelsen med den informasjonen du hadde, av hensyn til katten. Det er alt som kan kreves.

Snakk med noen som forstår. Det finnes både veterinærer, dyrevernorganisasjoner og sorggrupper som har erfaring med akkurat dette, og terskelen for å ta kontakt skal være lav.

Det praktiske i forkant

Spør klinikken på forhånd om hva som er mulig: eget rom, god tid, mulighet for at det skjer hjemme, hva som skjer med katten etterpå, og hva det koster. Å ha avklart dette gjør situasjonen mindre kaotisk.

Mange velger å ta med et kjent teppe, og å ha noen med seg som kan kjøre hjem etterpå.

Når det skjer akutt

Noen ganger kommer det uten forvarsel, etter en ulykke eller en brå forverring. Da finnes det ikke tid til forberedelse, og avgjørelsen må tas på et par minutter.

Vit at også den avgjørelsen tas av hensyn til katten. Å ikke ha fått tid til å forberede seg, er ikke det samme som å ha gjort noe galt.