Huskatt
Norges vanligste katt: ingen rase, men et robust og variert utgangspunkt med all den personligheten du kunne ønske.
Kort om Huskatt
- FIFe-kategori
- Huskatt
- Pelstype
- Varierer
- Opprinnelse
- Norge
- Vekt
- 3-5 kg
- Levealder
- 12-16 år
Huskatten er ikke en rase, men samlebetegnelsen på katter uten stamtavle – og den klart vanligste katten i norske hjem. NRR registrerer den som egen kategori (HCS for korthår, HCL for langhår), og huskatter kan faktisk stilles ut i egne klasser.
Nettopp fordi huskatten ikke er avlet mot en standard, er variasjonen enorm. Én huskatt er en rolig sofakatt, den neste en utrettelig jeger. Det gjør den vanskelig å beskrive, men lett å finne den rette av: du velger et individ med et vesen du liker, ikke et rasekort du håper slår til.
Den store fordelen er helse. Bred genetisk variasjon gjør at huskatten sjeldnere rammes av de arvelige lidelsene som følger enkelte rasekatter. Og de aller fleste huskatter som trenger hjem, finnes allerede – hos Dyrebeskyttelsen og lokale kattehjem.
Egenskaper i korte trekk
Vurderingene under er veiledende og gjelder rasen generelt – det enkelte individet kan avvike.
Fordeler
- Bred genetisk variasjon gir gjennomgående god helse
- Rimeligst i innkjøp – ofte gratis eller mot omplasseringsgebyr
- Du kan møte den voksne katten og se vesenet før du bestemmer deg
- Å adoptere en huskatt løser et reelt problem: det er overskudd av katter i Norge
Ting å være klar over
- Ingen forutsigbarhet i størrelse, pels eller temperament
- Ukjent bakgrunn hvis katten er funnet eller omplassert
- Kan ha manglende sosialisering fra en tøff start
- Ingen oppdretter å ringe hvis noe blir vanskelig senere
Passer rasen for deg?
Passer godt for
- Førstegangseiere som vil ha en robust og ukomplisert katt
- Deg som heller vil velge individ enn rase
- Familier med vanlig hverdag og normalt aktivitetsnivå
- Alle som vil adoptere framfor å kjøpe
Passer mindre godt for
- Deg som trenger å vite nøyaktig hva du får
- Allergikere, der en kjent linje kan være tryggere
- Deg som vil stille ut i rasekattklassene
Helse og det du bør vite
Huskatten har bred genetisk variasjon og rammes sjeldnere av rasetypiske arvelige lidelser enn mange rasekatter. Helsen varierer likevel fra individ til individ.
Be alltid om å få se helseattester og testresultater for foreldredyrene før du kjøper kattunge. En seriøs oppdretter viser dem uoppfordret. Les mer i Om katteraser og Helse og sykdom.
Usikker? Bruk kattevelgeren for å se hvordan Huskatt matcher akkurat din situasjon, eller sammenlign rasen med en annen favoritt.
Lignende katteraser
Vurderer du flere alternativer? Disse rasene ligner Huskatt i vesen og pleiebehov.
Norges vanligste katt er ikke en rase
De aller fleste kattene i Norge er huskatter. Det er ikke en rase, men en samlebetegnelse på katter uten stamtavle – katter som har blitt til uten at noen har planlagt hvem som skulle pares med hvem.
Det høres tilfeldig ut, og det er nettopp poenget. En huskatt har ingen rasestandard å leve opp til, ingen ekstreme trekk avlet fram over generasjoner, og ingen smal genetisk base.
Den store fordelen: genetisk bredde
Rasekatter er per definisjon avlet innenfor en lukket gruppe. Det gir forutsigbarhet i utseende og vesen, men det konsentrerer også arveanlegg – også de uheldige. Derfor har flere raser kjente arvelige lidelser som oppdrettere må teste for.
Huskatten har den motsatte bakgrunnen. Bred genetisk variasjon gir statistisk færre raseknyttede lidelser og et gjennomgående robust dyr. Det er ingen garanti – huskatter blir også syke – men utgangspunktet er godt.
Ulempen: du vet mindre på forhånd
Kjøper du en ragdoll, vet du ganske presist hva slags vesen og størrelse du får. Med en huskattunge vet du det ikke. Den kan bli stor eller liten, pratsom eller taus, klengete eller selvstendig.
Det er en reell forskjell, og for noen er den avgjørende: har du en bestemt livssituasjon – liten leilighet, allergi i familien, lange arbeidsdager – kan forutsigbarheten i en rase være verdt mye. Se kattevelgeren.
Men velger du en voksen huskatt fra et kattehjem, forsvinner mesteparten av usikkerheten. Da ser du personligheten ferdig utviklet. Se adopsjon av katt.
Pelstyper og utseende
Huskatter finnes i alle varianter: korthår, semilanghår og langhår, i alle farger og tegninger. Den vanligste tegningen er tabby i ulike former, fordi det er kattens opprinnelige villtype-mønster.
Ren korthår er lettest å stelle. En langhåret huskatt trenger like mye kamming som en rasekatt med samme pelstype – pelsen vet ikke om den har stamtavle. Se børste katten.
Huskatten i rasekattmiljøet
Dette overrasker mange: huskatter kan registreres hos NRR og stilles ut på vanlige katteutstillinger, i egne klasser. De bedømmes ikke mot en rasestandard, men på kondisjon, stell, temperament og helhetsinntrykk.
Det er en fin og lite kostbar måte å komme inn i kattemiljøet på. Se utstilling og oppdrett.
Ingen huskatt bør produsere flere
Dette er det viktigste avsnittet på siden. Kattehjemmene i Norge er fulle, og nesten hver eneste katt som står der, kan spores tilbake til et kull ingen hadde planlagt.
En hunnkatt kan bli kjønnsmoden allerede rundt fire måneders alder og få flere kull i året. Kattungene kan selv få kull samme år. Regnestykket løper fort.
Kastrering er det eneste som virker, og det bør gjøres før katten blir kjønnsmoden. Se kastrering og hjemløse og forvillede katter.
Å skaffe seg huskatt
Den ryddigste veien er gjennom et kattehjem eller en dyrevernorganisasjon. Katten er da helsesjekket, kastrert, vaksinert og ID-merket, og du betaler et omplasseringsgebyr som dekker mindre enn organisasjonens faktiske utgifter.
Tar du imot en kattunge fra en nabo eller en annonse, må du regne med å gjøre alt dette selv. «Gratis kattunge» er ikke gratis – regningen kommer bare senere. Se hva bør det koste å kjøpe katt.
Det som faktisk former katten
Uansett bakgrunn er det tre ting som betyr mest for hvordan katten blir:
- Sosialisering i de første ukene – kontakt med mennesker, lyder og håndtering. Se sosialisering.
- Alder ved flytting. Tidligst tolv uker, uansett hvem du får katten fra.
- Miljøet hjemme hos deg. Høyder, klorestativ, ro og forutsigbarhet.
Det er langt viktigere enn om katten har papirer.
Hva slags huskatt får du?
Fordi huskatten ikke er avlet mot en standard, følger den i stor grad kattens opprinnelige form: middels størrelse, middels kroppsbygning, kort pels og tabbytegning. Det er den formen naturen selv ender på når ingen styrer avlen.
Det gir også et middels temperament. De fleste huskatter er hverken like klengete som en ragdoll eller like krevende som en siameser, men ligger et sted i midten – med stor variasjon fra individ til individ.
Levealder og robusthet
En innekatt av huskatt-type lever ofte 15–20 år. Utekatter ligger lavere, og forskjellen skyldes ikke genetikk, men trafikk, slåsskamper og parasitter. Se innekatt eller utekatt.
Farge sier ingenting om vesen
Påstander om at trefargede katter er sta eller at svarte katter er utrivelige, har ingen dokumentert dekning. Fargegener og atferdsgener følges ikke ad på den måten.
Det ene som er verdt å vite, er at nesten alle trefargede katter er hunnkatter, fordi fargegenet ligger på X-kromosomet. Hannkatter med tre farger finnes, men de er sjeldne og som regel sterile.