Utstilling og oppdrett

Katteutstilling er en helt egen verden, og den er mer tilgjengelig enn den ser ut. Du trenger ikke å ha planer om oppdrett, og du trenger strengt tatt ikke engang en rasekatt.

Slik foregår en utstilling

1. Påmelding i god tid, gjennom klubben som arrangerer.
2. Innsjekk om morgenen, med veterinærkontroll ved inngangen. Katter med tegn på sykdom slippes ikke inn.
3. Du rigger buret med eget teppe, sengetøy og en liten kattedo. Utstillingsbur pyntes, og det er en del av kulturen.
4. Bedømmelse. Katten bæres fram til dommeren, som vurderer den mot rasestandarden og skriver en bedømmelse.
5. Resultat og eventuelt videre til panel – de beste i hver gruppe konkurrerer videre utover dagen.
6. Best in Show til slutt.

Det er lange dager, mye venting og mye kaffe. Ta med noe å lese.

Dette må være på plass

• gyldig medlemskap i en NRR-klubb
• ID-merking med mikrochip
• gyldig vaksinasjon etter arrangørens krav, satt i god tid før
• katten skal være frisk, og hunnkatter med kull deltar ikke
• klippede klør

Sjekk kravene i utstillingsinvitasjonen – de kan variere.

Huskatt kan stille ut

Huskatter har egne klasser og bedømmes etter andre kriterier enn rasestandard: kondisjon, stell, temperament og helhetsinntrykk. Det er en fin og lite kostbar måte å prøve utstilling på.

Er det greit for katten?

Det er et rimelig spørsmål, og svaret avhenger helt av katten. En trygg, utadvendt katt som er vant til håndtering og reise, takler det godt. En sky eller lettstresset katt gjør det ikke, og da skal den bli hjemme.

Forberedelsene er de samme som for all transport: buret må være et trygt sted fra før. Se å venne katten til transportburet.

Tegn på at katten ikke bør stilles ut: den gjemmer seg bakerst i buret hele dagen, den peser, den slutter å spise i flere dager etterpå. Ett slikt tegn er nok til å konkludere.

Å begynne med oppdrett

Oppdrett høres romantisk ut og er i praksis mye arbeid, mye ansvar og sjelden lønnsomt. Det er ikke ment å avskrekke – det er ment som en realistisk inngang.

Veien går normalt slik:

1. Bli medlem i en klubb, og bruk et par år på å lære miljøet å kjenne.
2. Ta oppdretterkurset. NRR har egne opplæringsløp.
3. Registrer stamnavn hos NRR.
4. Skaff avlsdyr med avlsrett fra en etablert oppdretter. Det tar tid, og det handler om tillit.
5. Helsetest avlsdyrene etter det som gjelder for rasen.
6. Planlegg parringen – ikke bare hvem, men hvorfor.

Ansvaret er større enn kullet

Dyrevelferdsloven § 25 gjelder også deg: avl skal fremme «robuste dyr med god funksjon og helse», og dyr med arveanlegg som gir negative fysiske eller mentale funksjoner skal ikke brukes videre i avl. Se avl og loven.

I praksis betyr det at du må være villig til å ta ut din vakreste katt av avl hvis testene sier det. Klarer du ikke det, bør du ikke drive oppdrett.

Økonomien

Kostnadene er helsetesting, parringsavgift eller kjøp av hannkatt, veterinærkontroller under drektigheten, keisersnitt hvis det trengs, fôr, vaksinering og ID-merking av alle kattungene, stambokføring, og en beredskap for at noe går galt.

Legger du inn din egen tid, går de fleste små oppdrett i null eller minus. Gjør det fordi du vil rasen vel, ikke som inntekt.