Kattehjem og omplassering

Kattehjem i Norge er som regel små, ideelle og drevet av frivillige. Noen har egne lokaler; mange har ikke det, og driver i stedet et nettverk av fosterhjem.

Felles for dem er at de har flere katter enn hjem, og at de arbeider under konstant kapasitetspress.

Hva et kattehjem gjør med en katt

1. Tar den inn og isolerer den. Ukjent smittestatus betyr eget rom til den er sjekket.
2. Helsesjekk hos veterinær, ofte med test for FIV og FeLV.
3. Kastrering, vaksinering, ormekur og ID-merking.
4. Fosterhjem, der katten får leve normalt og vise hvem den er.
5. Matching mot søkere ut fra hva katten faktisk trenger.
6. Kontrakt, gebyr og oppfølging etter adopsjonen.

Det er derfor omplasseringsgebyret finnes. Det dekker sjelden mer enn en del av utgiftene organisasjonen allerede har hatt.

Hvorfor de spør så mye

Fordi de har ansvaret helt til katten er trygt plassert – og fordi dyrevelferdsloven § 6 sier at dyr ikke skal overlates til noen det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dem forsvarlig.

De vil også unngå at katten kommer tilbake. Hver omplassering koster katten noe, og en katt som flytter flere ganger, blir vanskeligere å plassere for hver gang.

Hvis du må omplassere katten din

Det skjer, og grunnene er som regel reelle: sykdom, allergi, samlivsbrudd, flytting til bolig der dyr ikke er tillatt, eller en økonomi som ikke går opp. Det er ikke noe å skamme seg over, men det er noe som må gjøres ordentlig.

1. Start tidlig. Gi organisasjonen uker, ikke dager. De har sjelden ledig plass på kort varsel.
2. Vær helt ærlig om alder, helse, atferd og hvorfor katten skal videre. En skjult atferdsutfordring gir en mislykket adopsjon.
3. Skaff dokumentasjonen: vaksinasjonskort, chipnummer, journal, hvilket fôr katten står på.
4. Ikke gi katten bort «gratis» på nett. Annonser med gratis dyr tiltrekker seg feil folk, og du mister enhver kontroll med hvor katten havner.
5. Katter som er knyttet til hverandre bør omplasseres sammen.
6. Aldri sett katten ut. Det rammes av forbudet mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Se hjemløse og forvillede katter.

Katter som er vanskelige å plassere

• Voksne og eldre katter. Sitter lengst, uten at det er noe galt med dem.
• Svarte katter. Et velkjent og godt dokumentert fenomen i omplasseringsarbeid.
• FIV-positive katter. Kan leve lenge og godt som innekatter, men trenger et hjem uten andre katter, eller med andre FIV-positive.
• Katter med kronisk sykdom. Krever et hjem som tåler utgiften.
• Sky katter. Trenger tålmodige folk og et rolig hjem. Se redd og sky katt.

Er du åpen for en av disse, blir du en veldig ettertraktet søker.

Slik kan du bidra

• Bli fosterhjem. Det mest verdifulle enkeltbidraget.
• Kjør katter til veterinær. Transport er en flaskehals overalt.
• Gi penger øremerket kastrering. Det er den innsatsen som gir størst effekt over tid.
• Gi bort utstyr du ikke bruker: bur, kattetrær, tepper.
• Del omplasseringsannonser for kattene som blir sittende lengst.

Og det aller viktigste

Kastrer katten din. Nesten hver eneste katt som står i et kattehjem, kan spores tilbake til et kull ingen hadde planlagt. Se kastrering.