Burmilla
Krysningen mellom burmeser og chinchillaperser ble en mild, leken katt med sminket blikk.
Kort om Burmilla
- FIFe-kategori
- Kategori 3
- Pelstype
- Korthår
- Opprinnelse
- Storbritannia
- Vekt
- 3-5 kg
- Levealder
- 12-15 år
Burmilla oppsto ved et uhell i England i 1981, da en chinchillaperser og en burmeser fikk kull sammen. Resultatet ble så vellykket at det ble videreført som egen rase. Kjennetegnet er den skyggede eller tippede pelsen, der fargen ligger som et slør ytterst i hårene.
Ansiktet har den karakteristiske mørke tegningen rundt øyne, nese og munn som gjør at burmillaen ser sminket ut.
Vesenet ligger midt mellom foreldrerasene: mer utadvendt og leken enn perseren, roligere og mindre krevende enn burmeseren. Det gjør den til en balansert katt som passer mange hjem.
Egenskaper i korte trekk
Vurderingene under er veiledende og gjelder rasen generelt – det enkelte individet kan avvike.
Fordeler
- Balansert vesen mellom rolig og leken
- Vakker skyggetegning i pelsen
- Fungerer godt i familier
- Moderat stellbehov
Ting å være klar over
- PKD kan forekomme fra perserarven
- Relativt sjelden i Norge
- Den lyse pelsen viser skitt
- Kan bli sjenert uten tidlig sosialisering
Passer rasen for deg?
Passer godt for
- Familier
- Førstegangseiere
- Leiligheter
- Hjem med moderat aktivitetsnivå
Passer mindre godt for
- Deg som vil ha en svært aktiv katt
- Hjem uten tid til noe pelsstell
Helse og det du bør vite
PKD (cystenyrer) kan forekomme som arv fra perserlinjene og bør DNA-testes.
Be alltid om å få se helseattester og testresultater for foreldredyrene før du kjøper kattunge. En seriøs oppdretter viser dem uoppfordret. Les mer i Om katteraser og Helse og sykdom.
Usikker? Bruk kattevelgeren for å se hvordan Burmilla matcher akkurat din situasjon, eller sammenlign rasen med en annen favoritt.
Lignende katteraser
Vurderer du flere alternativer? Disse rasene ligner Burmilla i vesen og pleiebehov.
Et uhell som ble en rase
Burmilla oppsto i Storbritannia i 1981, ved en uplanlagt parring mellom en lilla burmeser og en chinchillasølv perser. Kattungene var så tiltalende at oppdretteren valgte å bygge videre på dem i stedet for å la det bli med den ene gangen.
Resultatet er en katt med burmeserens kropp og temperament, og perserens sølvskimrende pelsfarge – men uten perserens lange pels og uten perserens flate ansikt.
Utseendet
Det som gjør burmilla umiddelbart gjenkjennelig, er skyggetegningen: pelsen har en hvit eller sølvfarget bunn med pigment bare i hårspissene. Det gir en skimrende, nesten frostet overflate som endrer seg med lyset.
Graden varierer fra shaded, med tydelig farge i spissene, til tipped, der bare selve tuppen er farget og katten ser nesten hvit ut på avstand.
Rundt øyne, nese og munn ligger en mørk kontur som ser ut som eyeliner – et trekk som arvet fra chinchillapersen. Øynene er grønne hos de fleste voksne.
Pelsen er kort og tett, med noe underull. Det finnes også en semilanghåret variant.
Vesenet: mellom burmeser og perser
Burmilla har fått en balanse mange setter pris på. Den har burmeserens sosiale, utadvendte og deltakende natur, men et hakk roligere – perserens dempede temperament trekker ned intensiteten.
Den følger deg gjennom boligen, hilser på gjester, og legger seg gjerne i nærheten. Den er lekelysten langt inn i voksen alder, uten å være hektisk.
Den er middels pratsom, med en myk stemme.
For folk som synes burmeseren er litt for insisterende og britisk korthår litt for tilbaketrukket, treffer burmilla ofte midt i blinken.
Alenetid og selskap
Burmilla er sosial og trives best med selskap, men den takler en vanlig arbeidsdag alene bedre enn en ren burmeser. To katter er en fordel, ikke en absolutt forutsetning.
Den går som regel godt overens med andre katter, med barn og med rolige hunder.
Pelsstell
Korthårsvarianten krever lite: en børsting i uken, og oftere i skiftet. Underullen er moderat.
Den semilanghårede varianten trenger kamming to ganger i uken, med oppmerksomhet på kragen, buksene og bak ørene.
Den lyse pelsen viser skitt tydeligere enn en mørk, men den skal ikke bades rutinemessig – katten holder seg ren selv. Se børste katten.
Helsen forklart
Burmilla arver risiko fra begge foreldrerasene, og det gjør at det er to tester å spørre om, ikke én.
PKD, polycystisk nyresykdom, kommer fra persersiden. Sykdommen gir cyster i nyrene som vokser gjennom livet og kan gi nyresvikt i voksen alder. Den er DNA-testbar. Krev status på begge foreldre.
Hypokalemi, arvelig kaliummangel, kommer fra burmesersiden og gir muskelsvakhet hos unge katter. Også DNA-testbar.
HCM forekommer og krever hjerteskanning av avlsdyr.
Nyresykdom generelt er verdt å følge med på hos eldre burmilla. Årlig blodprøve fra sju–åtte års alder fanger det tidlig. Se nyresvikt.
Hverdagen
Burmilla er middels aktiv og egner seg godt som innekatt i leilighet, med klorestativ, et par høyder og daglige lekeøkter. Den setter pris på sikret balkong eller kattegård.
Rasen er lite utbredt i Norge, og du bør regne med ventetid på kattunge.
Før du kjøper
- Krev både PKD-status og hypokalemitest på begge foreldre.
- Spør om hjerteskanning, med dato.
- Avklar om kattungen er korthåret eller semilanghåret – det avgjør stellet.
- Regn med ventetid.
Størrelse og modning
Burmilla er middels stor, med en voksen vekt rundt 3,5–6 kilo. Hannkatter er tydelig kraftigere enn hunnkatter. Rasen er ferdig utvokst rundt to års alder.
Pelsen endrer seg
Burmilla-kattunger har ofte tydeligere tabbytegninger enn de voksne kattene. Tegningene bleknes når katten skifter til voksen pels, og skyggeeffekten trer fram. Det er normalt, og det er ikke et tegn på feil farge.
Sølvbunnen gjør at pelsen ser lysere ut i sterkt lys og mørkere i skygge – en effekt som er en del av rasens tiltrekning.
Burmilla i familien
Rasen er sosial, tålmodig og lite hissig, og den fungerer godt med barn som deltar i lek. Den er utadvendt overfor gjester og tåler håndtering bedre enn de mer reserverte rasene.
Den holder på lekelysten langt inn i voksen alder, og daglige lekeøkter dekker aktivitetsbehovet godt.
Øynene
Den mørke konturen rundt øynene er et rasekjennetegn, ikke et tegn på irritasjon. Renner øynene mye, eller er huden rundt hoven og rød, er det derimot noe å se på. Se ørestell og øyestell.