Kattemat og fôring

Den kresne katten

«Katten min er så kresen» er noe de fleste katteeiere sier før eller siden. Noen ganger stemmer det. Men ofte er det ikke katten som er kresen – det er noe med maten, skåla, situasjonen eller helsa.

Først: er katten syk?

Nedsatt matlyst er et av de tidligste og vanligste sykdomstegnene hos katt. Tannsmerte er en gjenganger – en katt med betent tannkjøtt eller et resorptivt tannsår spiser mindre eller velger bort tørrfôr til fordel for våtfôr.

Kvalme, nyresykdom, magesår, infeksjoner og feber demper også appetitten. Har katten sluttet å spise noe den før likte, er det verdt en veterinærsjekk før du begynner å bytte fôr.

Akutt: en katt som ikke spiser i det hele tatt på et døgn, skal til veterinær. Faste er farligere for katt enn for de fleste andre dyr på grunn av risikoen for leverlipidose.

Sjekk skåla og situasjonen

Dette løser flere «kresne» katter enn noe fôrbytte:

Preferanser dannes tidlig

Katter danner matpreferanser i ung alder, og en katt som bare har fått én konsistens som kattunge, kan avvise alt annet resten av livet.

Har du kattunge nå, er det verdt å tilby både tørrfôr og våtfôr, og mer enn én smaksretning. Det gir deg langt større handlingsrom hvis katten senere trenger spesialfôr.

Ikke belønn kresenheten

Den vanligste fellen: katten spiser ikke, eieren blir bekymret og setter fram noe bedre. Katten lærer raskt at det lønner seg å vente.

Er katten frisk, hold deg til én mat per måltid. La den stå framme i rimelig tid, ta den bort, og servér neste måltid til vanlig tid. Men merk deg at dette gjelder friske katter, og at du aldri skal la en katt gå mer enn et døgn uten mat.

Slik gjør du maten mer fristende

Nesa avgjør

Katter velger mat mer på lukt enn på smak. En katt med tett nese – for eksempel ved en øvre luftveisinfeksjon – slutter ofte å spise rett og slett fordi den ikke kjenner lukten av maten. Da hjelper det å varme maten og velge noe med sterk lukt.

Bytte av fôr

Skal du prøve noe nytt, gjør det gradvis over syv til ti dager. Brå bytte gir ofte diaré, og en katt som får vondt i magen av en ny mat, avviser den gjerne for godt.

Fremgangsmåten står under bytte fôr.

Når katten skal ha medisinsk fôr

Dette er der kresenhet blir et reelt problem. Er katten avhengig av spesialfôr, og nekter, snakk med veterinæren framfor å gi opp – det finnes ofte flere varianter og konsistenser av samme diett.

Ikke bland i noe eget uten å spørre. Poenget med medisinsk fôr er den nøyaktige sammensetningen, og tilskudd kan ødelegge effekten.

Variasjon som forsikring

En katt som er vant til flere konsistenser og smaker, er langt lettere å ha med å gjøre den dagen den trenger medisinsk fôr eller det vanlige merket utgår. Bytt mellom et par varianter med jevne mellomrom mens katten er frisk.

Dette er samtidig en balanse: for hyppige bytter kan gi urolig mage. Et par faste alternativer i rotasjon er nok.

Katten som spiser bedre med selskap

Noen katter spiser mer når eieren er i rommet. Det er ikke bortskjemthet, men trygghet – å spise er en sårbar situasjon. Sitt rolig i nærheten uten å mase, særlig hvis katten er ny i hjemmet eller det er flere katter som konkurrerer.

Stress ved skåla

En katt som spiser i korte rykk, ser seg stadig over skulderen eller tar med maten et annet sted, føler seg utrygg der skåla står. Flytt den til et rolig sted med utsyn og fri retrett, og se om det løser seg – det gjør det ofte.

Skal du skaffe katt? Finn riktig rase med kattevelgeren.