Avl og loven

Dette er den bestemmelsen som betyr mest for hvilke katteraser som finnes, og den er samtidig den minst kjente blant folk som skal kjøpe kattunge.

§ 25 ordrett

«Dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber skal gjennom avl fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som: a. endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg, b. reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller c. vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.»

Legg merke til hvem bestemmelsen retter seg mot: ikke bare oppdretteren, men også avlsorganisasjoner og raseklubber. Ansvaret ligger på hele systemet rundt en rase, ikke bare på den enkelte som parrer to katter.

Høyesterett har prøvd bestemmelsen

I oktober 2023 avgjorde Høyesterett en sak om hundeavl (HR-2023-1901-A). Retten kom til at videre avl på cavalier king charles spaniel er i strid med dyrevelferdsloven § 25, fordi lidelsene i rasen er så utbredte.

For engelsk bulldog kom retten til motsatt resultat: avl kunne fortsette innenfor et bestemt avlsprogram, fordi programmet viste dokumenterte resultater i å redusere alvorlige pusteproblemer.

Dommen gjelder hunder, men § 25 gjelder alle dyr. Prinsippet den slår fast, er det som betyr noe her: en rase kan ikke videreføres uendret bare fordi den har tradisjon, og et dokumentert avlsprogram som faktisk gir bedre helse, kan være forskjellen mellom lovlig og ulovlig avl.

Hva dette betyr for katteraser

De egenskapene som diskuteres opp mot § 25 hos katt, er de samme typene trekk som hos hund:

• Ekstremt flat snute. Sterkt forkortet ansiktsskjelett gir trange luftveier, rennende øyne og problemer med tannstilling. Se perser og exotic.
• Skjelettmutasjoner. Halløshet og forkortede lemmer er knyttet til skjelettproblemer i flere raser. Se manx og cymric.
• Manglende pels. Hårløse katter mangler beskyttelse mot kulde, sol og slitasje, og har egne behov for hudstell. Se sphynx.
• Manglende eller reduserte værhår, som hos enkelte rex- og hårløse linjer, påvirker kattens orientering.

Noen raser som finnes i andre land, avles ikke i Norge under de anerkjente organisasjonene – blant annet linjer med brusk- og skjelettmutasjoner som gir kjente lidelser. Det er ikke tilfeldig; det er § 25 i praksis.

Hva du som kjøper bør gjøre

1. Les helseavsnittet i raseportrettet før du forelsker deg i utseendet. Se katteraser.
2. Be om dokumentasjon på helsetesting av begge foreldredyrene, der rasen har kjente arvelige lidelser.
3. Spør oppdretteren hva de gjør for å redusere risikoen i sin egen linje – og hvilke katter de har valgt bort fra avl.
4. Se på foreldredyrene. Puster de lydløst i ro? Har de rene øyne? Beveger de seg fritt?
5. Vær skeptisk til et trekk som markedsføres som «ekstremt» eller «unikt». Ekstremer i utseende er som regel ekstremer i funksjon også.

Hobbyavl er også avl

Bestemmelsen gjelder ikke bare registrerte oppdrettere. Lar du katten din få kull, er du dyreholder som driver avl, og § 25 gjelder deg.

Det er også grunnen til at uplanlagte kull ikke er en nøytral hendelse: én uplanlagt paring gir gjerne fire til seks kattunger som må ha hjem, i et land der kattehjemmene allerede er fulle. Kastrering er svaret. Se kastrering.

Hybridkatter

Krysninger mellom tamkatt og ville kattearter reiser egne spørsmål, både etter § 22 om at dyr bare skal holdes hvis de kan tilpasse seg holdet forsvarlig, og etter regelverket om innførsel. Reglene endrer seg, og de er strengere enn mange tror.

Sjekk gjeldende krav hos Mattilsynet før du vurderer en hybridkatt – ikke etter at du har betalt depositum.

Kravet gjelder også organisasjonene

At § 25 uttrykkelig nevner «avlsorganisasjoner og raseklubber» er uvanlig i norsk lov, og det er poenget: rasestandarder og premieringspraksis påvirker hva oppdrettere avler mot.

Belønner en standard et stadig flatere ansikt eller stadig større øyne, driver den utviklingen i én retning uansett hva den enkelte oppdretter mener. Derfor ligger ansvaret på begge nivåer.

Hva et godt avlsprogram inneholder

Høyesterett la vekt på at et avlsprogram viste dokumenterte resultater. Det er en nyttig målestokk også for katt:

• systematisk helsetesting av avlsdyr, med resultatene registrert
• tydelige kriterier for hvilke dyr som utelukkes fra avl
• innkryssing der genetisk variasjon er for smal
• oppfølging av kullene over tid, ikke bare fram til levering
• tall som viser at forekomsten av lidelsen faktisk går ned

Et program uten det siste punktet er en hensikt, ikke et resultat.

Innavl og genetisk variasjon

Flere katteraser bygger på svært få stamdyr. Smal genetisk base gir høyere forekomst av arvelige lidelser og dårligere immunforsvar, uavhengig av hvilke enkelttrekk som avles fram.

Spør oppdretteren om innavlsgraden i kullet, og om hva de gjør for å holde den nede. Et konkret svar er et godt tegn i seg selv.

Huskatten som referanse

Den vanlige norske huskatten er ikke en rase, og nettopp derfor har den bred genetisk bakgrunn og få raseknyttede lidelser. Se huskatt.