Thai
Siameseren slik den så ut før ekstremtypen: rundere hode, kraftigere kropp, samme prat.
Kort om Thai
- FIFe-kategori
- Kategori 4
- Pelstype
- Korthår
- Opprinnelse
- Thailand
- Vekt
- 3-5 kg
- Levealder
- 13-17 år
Thai er siameseren slik den så ut før ekstremtypen tok over: rundere hode, kraftigere kropp, mindre ører og en mer moderat profil. Rasen regnes som den opprinnelige siameseren, og ble anerkjent som egen rase for å bevare den tradisjonelle typen.
Maskefargen og de blå øynene er de samme, og vesenet er også gjenkjennelig: thai er sosial, pratsom og sterkt knyttet til folkene sine. Mange opplever den som litt roligere og mer robust enn den moderne siameseren.
Den kraftigere bygningen gir også en helsegevinst. Thai regnes generelt som mer robust enn moderne siameser, selv om PRA forekommer også her.
Egenskaper i korte trekk
Vurderingene under er veiledende og gjelder rasen generelt – det enkelte individet kan avvike.
Fordeler
- Mer robust bygget enn moderne siameser
- Samme sosiale vesen og maskefarge
- Kort pels uten stellbehov
- Lang levealder
Ting å være klar over
- Fortsatt en pratsom rase
- Tåler alenetid middels
- PRA forekommer
- Få oppdrettere i Norge
Passer rasen for deg?
Passer godt for
- Familier
- Deg som vil ha siameservesen i en sunnere type
- Hjem med selskap gjennom dagen
Passer mindre godt for
- Deg som vil ha en stille katt
- Deg som er borte hele dagen
Helse og det du bør vite
Regnes som mer robust enn moderne siameser, men PRA forekommer.
Be alltid om å få se helseattester og testresultater for foreldredyrene før du kjøper kattunge. En seriøs oppdretter viser dem uoppfordret. Les mer i Om katteraser og Helse og sykdom.
Usikker? Bruk kattevelgeren for å se hvordan Thai matcher akkurat din situasjon, eller sammenlign rasen med en annen favoritt.
Lignende katteraser
Vurderer du flere alternativer? Disse rasene ligner Thai i vesen og pleiebehov.
Siameseren slik den så ut før
Thai er den opprinnelige siameseren. Da rasen kom til Vesten på slutten av 1800-tallet, var den rundere i hodet, kraftigere i kroppen og mindre ekstrem enn den siameseren vi kjenner i dag.
Gjennom 1900-tallet ble siameseren avlet stadig slankere, med lengre kile i hodet og større ører. Enkelte oppdrettere mente den opprinnelige typen var verdt å bevare, og den lever i dag videre som en egen anerkjent rase under navnet thai.
Det er altså ikke en «feilavlet siameser» eller en blanding. Det er den opprinnelige typen, bevart bevisst.
Hva skiller thai fra siameser?
- Hodet er avrundet med fyldige kinn, ikke en spiss kile.
- Ørene er mellomstore og sitter høyere, ikke enormt store og lavt plassert.
- Kroppen er middels kraftig og muskuløs, ikke rørformet og tynn.
- Halen er lang, men ikke pisklignende.
Fargen er den samme: pointmønster i seal, blå, sjokolade, lilla og flere varianter, med intenst blå øyne.
Pointmønsteret
Som hos alle pointede raser skyldes tegningen en temperaturfølsom variant av albinisme. Pigmentet dannes bare der kroppen er kjøligst – ører, maske, poter og hale.
Kattungene fødes helt hvite og får tegningene gradvis i løpet av de første ukene. Katten mørkner gjennom hele livet, og en katt som lever kaldt blir mørkere enn en som lever varmt. Barberte partier etter en operasjon vokser ofte ut mørkere, og blir lyse igjen ved neste skifte.
Vesenet: siameser med lavere volum
Thai deler siameserens grunnvesen: sosial, oppmerksom, involvert og lærevillig. Den følger deg gjennom boligen, deltar i det du gjør, og knytter seg tett til familien.
Forskjellen mange erfarer i praksis, er at thai gjennomgående er litt roligere og litt mindre høylytt. Den snakker, men den insisterer sjeldnere. For folk som er tiltrukket av siameserens vesen, men avskrekket av stemmen, er thai den åpenbare mellomveien.
Den er fortsatt en katt som trenger selskap. Alenetid store deler av dagen passer den dårlig, og to katter er en klar fordel.
Hverdagen
Aktivitetsnivået er høyt, men ikke ekstremt. Daglige lekeøkter med lekestang, noen høyder å klatre i og litt variasjon holder katten fornøyd.
Pelsstellet er minimalt: kort, tettliggende pels uten mye underull. En gummibørste en gang i uken holder, og litt oftere i skiftet.
Thai er en god innekatt så lenge den får aktivisering og selskap. Se innekatt som trives.
Helsen forklart
Thai har en fordel mange overser: den er avlet mindre ekstremt enn den moderne siameseren, og den runde hodeformen gir normale luftveier og normal tannstilling.
PRA forekommer i den siamesiske gruppen og er DNA-testbar. Krev status på begge foreldre.
Amyloidose, oftest i leveren, forekommer og kan ikke testes. Spør oppdretteren om linjen.
Astma og luftveisproblemer forekommer i gruppen. Unngå støvende kattesand og sterk parfyme. Se kattesand.
Skjeling og halekink henger sammen med pointgenet og var utbredt i eldre linjer. Begge er langt på vei avlet bort, og begge er kosmetiske – ikke smertefulle.
En liten rase i Norge
Thai er langt mindre utbredt enn siameseren, og det kan ta tid å finne kattunge. Vær tålmodig framfor å kjøpe fra en selger uten stamtavle – en «tradisjonell siameser» uten papirer er ikke thai, den er en katt av ukjent bakgrunn.
Se om katteraser.
Før du kjøper
- Krev PRA-status på begge foreldre.
- Spør om amyloidose i linjen.
- Regn med to katter hvis du er borte på dagtid.
- Hør på en voksen thai. Roligere enn siameser er fortsatt en pratsom katt.
Thai i familien
Rasen er robust nok for barn som deltar i lek, og sosial nok til å trives i et hjem der det skjer noe. Den går som regel godt overens med andre katter og med rolige hunder.
Den passer dårligere i et hjem der alle er borte hele dagen og alt skal være stille om kvelden – da er britisk korthår eller russian blue et bedre valg.
Størrelse og modning
Thai er middels stor, med en voksen vekt rundt 3–6 kilo. Hannkatter er tydelig kraftigere enn hunnkatter. Rasen er ferdig utvokst rundt to års alder, men fargen fortsetter å mørkne i mange år etter det.
Hvorfor den runde typen betyr noe
Diskusjonen om moderne siameser mot thai handler ikke bare om smak. Et avrundet hode gir normal plass til tenner og luftveier, og det er en reell helsefordel når en rasetype ellers avles mot stadig mer ekstreme proporsjoner.
Se avl og loven for hvordan dyrevelferdsloven § 25 setter grenser for hvor langt et avlsmål kan drives.