Renhold av kattedoen

Katter er svært renslige dyr, og de har lav toleranse for en skitten do. Utilstrekkelig renhold er en av de aller vanligste grunnene til at en katt begynner å gjøre fra seg andre steder – og en av de enkleste å rette opp.

Rak minst én gang om dagen

To ganger daglig er bedre, og i et hjem med flere katter er det som regel nødvendig. Fjern både klumper og avføring hver gang, og etterfyll med ren sand slik at dybden holder seg på fem til syv centimeter.

En praktisk grunn til å rake ofte: du oppdager endringer i urinmengde og avføring med en gang. Uvanlig små eller uvanlig mange urinklumper er blant de tidligste tegnene på urinveisproblemer, og diaré eller blod i avføringen ser du bare hvis du faktisk ser etter.

Full utskifting

Med klumpende sand og daglig raking holder det som regel å tømme og vaske doen helt hver andre til fjerde uke. Med ikke-klumpende sand må hele innholdet byttes langt oftere, gjerne to ganger i uken.

Doen skal vaskes ved hver full utskifting. Bruk varmt vann og et mildt, uparfymert oppvaskmiddel, skyll grundig og tørk helt før du fyller på ny sand. Fuktighet i bunnen får ny sand til å klumpe seg fast.

Midlene du aldri skal bruke

Dette er viktigere enn folk tror:

• Salmiakk (ammoniakk) lukter beslektet med kattourin og kan faktisk oppmuntre katten til å markere samme sted. Aldri bruk det på kattedo eller på urinflekker.
• Klorbaserte midler reagerer med urin og kan danne irriterende gasser. Skal du bruke klor, må doen skylles svært grundig.
• Fenolholdige midler, som enkelte desinfeksjonsmidler av den typen som blir melkehvit i vann, er giftige for katt. Bruk dem ikke i kattens miljø.
• Sterkt parfymerte midler kan gjøre doen uattraktiv selv om den er helt ren.

Skal du fjerne lukt fra en urinflekk utenfor doen, er et enzymbasert middel laget for formålet det som virker. Det bryter ned selve luktstoffene i stedet for å dekke dem til.

Hvor skal sanden kastes?

Klumpende bentonittsand skal i restavfallet, aldri i toalettet – den klumper i avløpet og kan gi tette rør. Trepellets og enkelte biologisk nedbrytbare typer kan ifølge produsenten skylles ned i små mengder, men mange kommuner fraråder det uansett. Sjekk din egen kommunes regler for avfall før du velger løsning.

Toksoplasmose og gravide

Katter kan skille ut toksoplasma-parasitten i avføringen, og smitte i svangerskapet kan skade fosteret. Dette er en reell, men ofte overdrevet risiko, og den fører dessverre til at katter av og til omplasseres helt unødig.

Det praktiske rådet er enkelt: gravide bør ikke rake kattedoen. Kan det ikke unngås, bruk engangshansker og vask hendene grundig etterpå. Avføringen blir først smittsom etter ett til fem døgn utenfor katten, så daglig raking fjerner risikoen nesten helt. De fleste smittetilfeller hos mennesker kommer uansett fra utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt og ujordvasket grønnsaker, ikke fra kattedoen. Snakk med lege eller jordmor hvis du er usikker.

Håndhygiene ellers

Vask hendene etter raking, som ved all annen håndtering av dyreavføring. Har husstanden små barn, plasser doen der de ikke kommer til, og sørg for at sandkassa ute har lokk – en åpen sandkasse er et attraktivt toalett for nabolagets katter.

Lukt som ikke gir seg

Lukter det fortsatt etter grundig vask, er doen som regel utslitt. Ripene i plasten holder på urin uansett hvor mye du skrubber. En do som er to–tre år gammel og lukter rett etter vask, skal byttes – se også lukt fra kattedoen.

Utstyret du trenger

En kraftig sandskuffe med riktig sprekkbredde til sanden du bruker, en dedikert bøtte eller pose ved doen, og engangshansker hvis du vil. En skuffe med for brede sprekker slipper klumpene gjennom, en med for smale hulrom fanger for mye ren sand.

Ha alltid utstyret stående ved doen. Terskelen for å rake daglig blir merkbart lavere når du slipper å hente noe.

Flere katter krever mer

I et hjem med tre katter og fire doer er daglig raking et minimum, og to ganger daglig gir langt bedre resultat. Katter som opplever at doene ofte er tilsølt, begynner lettere å velge andre steder – og i flerkattshjem er terskelen lavere enn hos en enekatt.

Notér hva du ser

Har katten hatt urinveisproblemer før, er det verdt å notere antall urinklumper per døgn i noen uker. Endringer i dette tallet er ofte det første tegnet på at noe er på gang igjen, og det er konkret informasjon veterinæren kan bruke.