Når katten ikke bruker kattedoen

En katt som slutter å bruke doen, forteller deg noe. Den er ikke trassig, og den hevner seg ikke – katter gjør ikke det. Enten gjør det vondt, eller så er det noe med doen, eller så er katten stresset. Oppgaven din er å finne ut hvilken av de tre.

Steg 1: Til veterinæren

Dette er ikke et valgfritt første steg. Smerte ved vannlating får katten til å knytte doen til ubehag, og da søker den andre steder. De vanligste medisinske årsakene er urinveisinfeksjon, blærestein, krystaller og idiopatisk blærebetennelse. Hos eldre katter kommer nyresvikt, diabetes og artrose i tillegg.

Akutt: en hannkatt som anstrenger seg på doen uten å få ut urin, roper, eller slikker seg mye i skrittet, kan ha blokkerte urinveier. Det er livstruende i løpet av et døgn og skal til veterinær umiddelbart.

Ta gjerne med opplysninger om hvor ofte katten går, hvor store klumpene er, og hvor lenge det har pågått. Det er nyttig informasjon for veterinæren.

Steg 2: Er det markering eller toalett?

Skill nøye. Står katten oppreist mot en loddrett flate med dirrende hale og sprøyter en liten mengde, er det markering – et helt annet problem, med andre løsninger. Sitter den på huk på en vannrett flate og tømmer blæra normalt, er det doen eller helsa det står på.

Steg 3: Gå gjennom selve doen

Sjekk punktvis, og endre bare én ting av gangen så du vet hva som virket:

• Er den ren nok? Rak minst daglig. Dette er den hyppigste enkeltårsaken.
• Er den stor nok? Minst halvannen kattelengde.
• Er det nok av dem? Én per katt pluss én, spredt i boligen.
• Har du byttet sand? Gå tilbake til den gamle typen.
• Er sanden parfymert? Bytt til uparfymert.
• Har doen hette? Ta den av og se hva som skjer.
• Er kantene for høye for en gammel eller stiv katt?
• Er doen gammel? Ripete plast lukter selv etter vask.

Alle punktene er utdypet under velge riktig kattedo og kattesand.

Steg 4: Se på plasseringen

Har noe endret seg rundt doen? En ny vaskemaskin, en dør som nå holdes lukket, en høyttaler, et møbel som sperrer utsikten. Katten trenger ro, oversikt og to veier ut. Se hvor doene bør stå.

Steg 5: Hva har endret seg i livet til katten?

Katter reagerer på endringer vi knapt legger merke til. Flytting, oppussing, ny person eller ny katt i huset, endret arbeidstid, en fremmed katt som har begynt å sitte utenfor vinduet – alt dette er kjente utløsere.

I flerkattshjem er blokkering en klassiker: én katt setter seg i gangen til doen, og den andre tør ikke gå dit. Det ser ikke ut som konflikt, men det er det. Les konflikt mellom katter og stress hos katt.

Rengjøring avgjør om det gjentar seg

Urinlukt som ligger igjen, forteller katten at stedet er godkjent. Bruk et enzymbasert middel, og aldri salmiakk – det lukter beslektet med urin og gjør problemet verre.

Har katten valgt et bestemt sted, kan du snu det til din fordel: sett en kattedo nøyaktig der, og flytt den gradvis dit du vil ha den når den er tatt i bruk.

Ikke straff

Å kjefte, holde katten mot flekken eller sette den hardt ned i doen virker ikke, og gjør nesten alltid situasjonen verre. Katten forstår ikke sammenhengen, men den lærer at doen og du er forbundet med noe ubehagelig.

Hvis problemet vedvarer etter at sykdom er utelukket og du har gått gjennom punktene over, be veterinæren om henvisning til noen som jobber med katteatferd. Dette er et løsbart problem – det er sjelden det står på katten.

Endre én ting av gangen

Fristelsen er å bytte do, sand og plassering samtidig. Gjør du det, vet du ikke hva som virket – og hvis det ikke virket, vet du ikke hva du skal gå tilbake til. Endre én variabel, gi det fem til sju dager, og noter resultatet.

Før logg

Skriv ned dato, sted, om det var urin eller avføring, og hva som skjedde rundt. Etter et par uker ser du ofte et mønster som ikke var synlig underveis – at det alltid skjer når vaskemaskinen går, når naboens katt er i hagen, eller bare når familien er borte hele dagen.

Loggen er også det mest nyttige du kan ta med til veterinæren.