Eldre katt og kattedoen

Når en gammel katt begynner å gjøre fra seg utenfor doen, tolkes det ofte som at den er blitt uren på sine gamle dager. Det stemmer nesten aldri. En eldre katt som bommer, har som regel et fysisk hinder eller en sykdom – og begge deler kan det gjøres noe med.

Artrose er den vanligste årsaken

Slitasjegikt er svært utbredt hos eldre katter, og den er lett å overse fordi katter sjelden halter tydelig. I stedet blir de mindre aktive, slutter å hoppe opp på steder de før nådde, og de vegrer seg for å klatre over en høy dokant.

Tiltaket er enkelt: bytt til en do med lav innstigning. En stor plastkasse der du har skåret ned én kortside til noen få centimeter, gir katten en do den kan gå rett inn i. Sett gjerne en matte foran så den ikke sklir.

Snakk samtidig med veterinæren om smertebehandling. Mange eldre katter blir merkbart mer aktive når artrosen behandles, og dobommingen forsvinner av seg selv.

Avstanden blir for lang

En do i kjelleren fungerte fint i ti år. Så ble katten gammel, og trappa ble et hinder. Sett ut flere doer, og sørg for minst én på hvert plan – helst i samme rom som katten tilbringer mest tid.

Det samme gjelder om natten. En katt som sover på soverommet og har doen i den andre enden av boligen, kan ha nytte av en ekstra do i nærheten.

Sykdommene som gir hyppigere vannlating

Tre vanlige lidelser hos eldre katter gir økt drikking og økt urinmengde: kronisk nyresvikt, diabetes og høyt stoffskifte. Alle tre gjør at katten må oftere, og at det haster mer.

Da holder det ikke å tilrettelegge – katten trenger utredning. Merk deg om den drikker mer enn før, om urinklumpene er blitt større eller flere, og om den har gått ned i vekt. Det er nyttig informasjon for veterinæren. Se helse og sykdom.

Syn og hørsel

En katt med svekket syn finner doen dårligere i mørket. Et lite nattlys i gangen eller ved doen kan være nok. Flytt heller ikke på doen – en katt som ser dårlig, navigerer på hukommelse, og en flyttet do kan bli borte for den.

Kognitiv svikt

Eldre katter kan utvikle demensliknende tilstander. Typiske tegn er desorientering, roping om natten, endret døgnrytme og at katten glemmer hvor doen er. Dette skal til veterinær – det finnes tiltak som hjelper, både miljømessige og medisinske.

Hjelpsomme grep er faste rutiner, uendret møblering og flere doer plassert godt synlig. Se også stress hos katt, siden forvirring og stress henger tett sammen hos gamle katter.

Sanden bør kanskje byttes

Ømme poter tåler grov sand dårligere. Trepellets og grove typer kan bli ubehagelige for en gammel katt med artrose i tærne. Bytt til en finkornet, myk sand og gjør det gradvis, slik det er beskrevet under kattesand.

Vask og verdighet

En eldre katt som ikke lenger når rundt for å stelle seg, får lett tilsølt pels rundt haleroten. Klipp pelsen kort i området, og hold det rent med lunkent vann og en klut. Det forebygger både hudirritasjon og at katten begynner å unngå å gjøre fra seg fordi det gjør vondt.

Ikke tolk det som trass

Det er verdt å gjenta, fordi feiltolkningen er så vanlig og får så store konsekvenser: en gammel katt som tisser på teppet, protesterer ikke. Den klarer ikke å komme seg til doen, eller den er syk. Behandlet riktig får de fleste tilbake normal dobruk – og eiere som forsto dette i tide, slipper å stå overfor et valg de ikke trengte å ta.

Flere, ikke bedre

For en gammel katt er antall doer viktigere enn kvaliteten på hver enkelt. Der en frisk voksen katt fint klarer seg med to, kan en gammel katt trenge tre eller fire – rett og slett fordi avstand er blitt en reell hindring.

Sett en do i hvert rom katten oppholder seg mye i. Det ser overdrevent ut, men det er som regel det tiltaket som virker raskest.

Følg med på vekten

Vekttap hos en eldre katt er alltid et varselsignal, og det følger ofte med de samme sykdommene som gir hyppig vannlating. Vei katten hver måned og noter tallet – en jevn nedgang over noen måneder er lett å overse i det daglige, men tydelig i en liste.