Vann og væske

Katten stammer fra tørre områder og har utviklet en svak tørstefølelse. I naturen henter den mesteparten av væsken fra byttedyr, som består av rundt tre firedeler vann. En tamkatt på tørrfôr har ikke den kilden, og mange kompenserer ikke nok ved å drikke.

Hvorfor det betyr noe

For lite væske gir konsentrert urin. Konsentrert urin er en kjent medvirkende faktor ved krystalldannelse, blærestein og den utbredte tilstanden idiopatisk blærebetennelse.

Hos hannkatter kan urinveiene blokkeres helt, og det er livstruende innen et døgn. En hannkatt som anstrenger seg på doen uten å få ut urin, roper eller slikker seg mye i skrittet, skal til veterinær umiddelbart. Se helse og sykdom.

Væskeinntak er også sentralt ved kronisk nyresvikt, som er svært vanlig hos eldre katter.

Det som virker best: våtfôr

Det mest effektive tiltaket er ikke å få katten til å drikke mer, men å gi den væske gjennom maten. Går katten over fra rent tørrfôr til delvis eller helt våtfôr, øker det samlede væskeinntaket betydelig.

Er katten fast bestemt på tørrfôr, kan du tilsette litt lunkent vann i porsjonen. Noen katter godtar det, andre ikke – prøv gradvis.

Plassering av vannskåla

Dette er den enkleste endringen med best effekt. Katter drikker mer når vannet står et annet sted enn maten. Det antas å ha sammenheng med at et byttedyr i naturen forurenser vannkilden.

Sett derfor ut flere vannskåler, spredt i boligen – gjerne der katten oppholder seg, ikke bare på kjøkkenet. Unngå å plassere dem rett ved kattedoen.

Skåla

Mange katter misliker at værhårene berører kantene på en dyp, smal skål. En grunn, vid skål løser dette, og det koster ingenting å prøve.

Keramikk eller rustfritt stål er lettere å holde rent enn plast, som blir ripete og kan gi smak. Skift vannet daglig og vask skåla – en katt som avviser vannet, gjør det ofte fordi det har stått for lenge.

Rennende vann

Mange katter foretrekker rennende vann, og drikker merkbart mer fra en fontene enn fra en skål. Det er derfor så mange katter oppsøker springen.

En vannfontene er blant de bedre investeringene for en katt med kjent urinveisproblematikk. Husk at den må rengjøres og filteret byttes – en skitten fontene er verre enn en ren skål.

Aldri melk

Kumelk er ikke drikke for katt. De fleste voksne katter tåler laktose dårlig, og resultatet er diaré – som gir økt væsketap. Vann er det katten skal drikke.

Tegn på for lite eller for mye

Tegn på væskemangel er tørre slimhinner, sløvhet og redusert hudelastisitet. Løft huden i nakken forsiktig: går den sakte tilbake, kan katten være dehydrert. Det skal tas alvorlig, særlig hos kattunger og eldre katter.

Motsatt er plutselig økt drikking et av de viktigste sykdomstegnene hos katt. En katt som begynner å drikke merkbart mer enn før, kan ha kronisk nyresvikt, diabetes eller høyt stoffskifte. Dette skal alltid undersøkes.

Følger du med på hvor ofte du fyller vannskåla, og hvor mange urinklumper du raker ut av kattedoen, oppdager du slike endringer tidlig. Det er blant de mest verdifulle observasjonene du kan ta med til veterinæren.

Utekatter

Katter som går ute, drikker ofte fra dammer, takrenner og bekker, og du mister oversikten over inntaket. Sett likevel ut friskt vann inne. Om vinteren bør du sjekke at utevann ikke fryser, og om sommeren at det står i skyggen.

Slik måler du hvor mye katten drikker

Skal du gi veterinæren noe konkret, mål opp en kjent mengde vann i skåla om morgenen, og mål hva som er igjen etter et døgn. Gjør det tre dager på rad og noter snittet.

Har du flere katter, blir tallet unøyaktig – men en tydelig økning i det samlede forbruket er likevel verdt å nevne.

Katten som drikker fra springen eller toalettet

Dette er ikke uvane, men en preferanse for rennende og ferskt vann. Å la katten drikke fra springen er uproblematisk, men en fontene gir samme effekt uten at du må stille opp.

Drikking fra toalettet bør derimot stoppes – rengjøringsmidler i skålen kan være giftige. Hold lokket nede.

Ekstra viktig ved sykdom

Katter med kronisk nyresvikt, diabetes eller kjent urinveisproblematikk har et forhøyet væskebehov, og her er våtfôr sjelden et spørsmål om preferanse. Følg veterinærens råd, og gjør det enkelt for katten å drikke: flere skåler, ferskt vann, og gjerne fontene.