Kattunge og oppvekst

Kastrering av katt

Kastrering er rutine i norsk kattehold, og for de aller fleste familiekatter er det et klart råd. Det handler både om kattens eget liv, om hverdagen din, og om et reelt samfunnsproblem: det fødes langt flere kattunger i Norge enn det finnes hjem til.

Hvorfor det anbefales

Hannkatter: ukastrerte hanner vandrer langt, ofte over store områder, og risikoen for påkjørsel stiger tilsvarende. De slåss om territorium og hunnkatter, med abscesser og smitteoverføring som følge. Og de markerer – urinen fra en ukastrert hannkatt har en gjennomtrengende lukt som er svært vanskelig å leve med innendørs.

Hunnkatter: en ukastrert hunnkatt kommer i løpetid gjentatte ganger gjennom sesongen. Hun roper høylytt, blir urolig, og hun forsøker iherdig å komme seg ut. Hun kan få flere kull i året. Kastrering fjerner også risikoen for livmorbetennelse, som er en alvorlig og livstruende tilstand.

Begge: risikoen for enkelte kreftformer reduseres, og FIV-smitte, som særlig overføres ved bitt i slåsskamper, blir mindre sannsynlig.

Overskuddet av katter

Dette er det viktigste argumentet, og det som ofte glemmes. En enkelt ukastrert hunnkatt kan bli opphav til svært mange katter i løpet av få år. Dyrebeskyttelsen og lokale kattehjem tar imot hjemløse katter og kattunger kontinuerlig, og mange av dem stammer fra ukastrerte utekatter.

Å kastrere er derfor ikke bare et valg for din egen katt. Det er også det mest konkrete bidraget en enkelt katteeier kan gi til problemet.

Når gjøres det?

Tradisjonelt har inngrepet vært gjort rundt seks måneders alder, men tidlig kastrering av kattunger praktiseres også, blant annet av oppdrettere og dyrevernorganisasjoner. Riktig tidspunkt for akkurat din katt avtaler du med veterinæren, og det avhenger av rase, utvikling og om katten skal ut.

Det viktigste er at det skjer før katten blir kjønnsmoden og begynner å markere eller komme i løpetid. Hos noen katter skjer det tidligere enn eiere venter.

Selve inngrepet

Hos hannkatter fjernes testiklene. Inngrepet er kort, og katten er som regel hjemme samme dag. Hos hunnkatter fjernes eggstokkene, ofte sammen med livmoren. Dette er et bukinngrep og noe mer omfattende, men fortsatt rutine.

Begge gjøres i full narkose. Katten skal faste før inngrepet etter veterinærens anvisning – følg beskjeden nøyaktig, siden narkose på full mage er risikabelt.

Tiden etterpå

De fleste katter er tilbake i normal form innen få dager.

Vekt etter kastrering

Energibehovet faller merkbart etter inngrepet, mens matlysten ofte er den samme eller større. Vektøkning er derfor svært vanlig, og overvekt er en hovedtrussel mot norske katters helse.

Reduser porsjonene i tråd med veterinærens råd, vei katten et par ganger de neste månedene, og bruk aktiviseringsmatere som gjør at maten tar tid. Se kattemat og fôring.

Endrer vesenet seg?

Katten blir ikke sløv eller uten personlighet – det er en seiglivet myte. Det som forsvinner er den hormonstyrte atferden: vandring, slåssing, markering og roping i løpetid. Lekelysten, nysgjerrigheten og temperamentet ellers er det samme.

Mange opplever tvert imot at katten blir roligere til stede og mer knyttet til hjemmet, nettopp fordi den ikke lenger drives ut av hormoner.

Hva koster det?

Prisen varierer mellom klinikker, og inngrepet på hunnkatt koster mer enn på hannkatt fordi det er et bukinngrep. Be om prisoverslag på forhånd, og spør hva som er inkludert – narkose, smertelindring, kontroll og eventuell krage kan enten være med i prisen eller komme i tillegg.

Sett det opp mot alternativet: et uplanlagt kull koster langt mer i fôr, veterinær og tid, og krever at du finner hjem til alle kattungene. Se økonomi og forsikring.

Katten som allerede har begynt å markere

Kastrering fjerner eller reduserer markering hos de aller fleste hannkatter, men effekten er sikrest når inngrepet gjøres før atferden har fått etablert seg. Har katten markert lenge, kan vanen henge igjen en stund etterpå. Da må du kombinere med miljøtiltakene i urinmarkering.

Skal du skaffe katt? Finn riktig rase med kattevelgeren.