Hva koster en katt?

Katt er blant de rimeligste kjæledyrene å ha, og samtidig et av dem folk oftest undervurderer kostnaden ved. Grunnen er at utgiftene ikke fordeler seg jevnt: det meste av det du kommer til å bruke, kommer på noen få dager du ikke kan planlegge.

Denne artikkelen deler regnestykket i tre – oppstart, faste utgifter og risiko – fordi de tre må håndteres helt forskjellig.

1. Oppstart

Engangskostnadene kommer alle sammen den første måneden. Du trenger transportbur, klorestativ eller kattetre, kattedo, skåler, børste, klosaks og noen leker. Se grunnutstyr for hva som er nødvendig og hva som kan vente.

Det kommer i tillegg til selve katten, og til det første året hos veterinæren: grunnvaksinering, ID-merking med mikrochip, ormekur og kastrering. Kastrering alene er den største enkeltposten i oppstarten, og den er dyrere for hunnkatt enn for hannkatt fordi inngrepet er større.

Til sammen er det realistisk å regne med et sted mellom noen tusen og godt over ti tusen kroner det første året, avhengig av hvor katten kommer fra og hvilken klinikk du bruker.

2. De faste utgiftene

Månedsutgiften for én voksen, frisk katt er beskjeden. Den består av:

• Fôr. Den største faste posten. Vått fôr koster vesentlig mer per dag enn tørrfôr, og fôr til katter med spesielle behov koster mer igjen.
• Kattesand. Varierer mye med type. Klumpende sand brukes langsommere enn ikke-klumpende, selv om kilosprisen er høyere.
• Forsikring, hvis du velger det.
• Årlig helsesjekk og vaksine. En fast, forutsigbar post én gang i året. Se årlig helsesjekk.
• Slitasje. Klorestativ, senger og leker byttes med noen års mellomrom.

De faste utgiftene er så lave at de sjelden er det som gjør kattehold vanskelig. Det er heller ikke her det er mye å spare.

3. Risikoen – det som avgjør

Den tredje posten er den eneste som virkelig betyr noe økonomisk: at katten blir syk eller skadet.

En urinveisblokkering hos hannkatt, et brudd etter en påkjørsel, en fremmedlegeme-operasjon fordi katten har spist en snor, eller en kronisk lidelse som må følges opp resten av livet – alle disse kan koste fra flere tusen til godt over femti tusen kroner. Det er ikke sjeldne tilfeller. De skjer, hvert år, hos helt vanlige katter.

Det er dette regnestykket som avgjør om kattehold er økonomisk forsvarlig for deg. Ikke prisen på fôret.

Hva det koster over et helt katteliv

En innekatt lever ofte 15–18 år, mange lenger. Selv med lave månedsutgifter blir totalen over et slikt liv betydelig – og de dyreste årene kommer som regel til slutt, når kroniske lidelser krever medisiner, spesialfôr og hyppigere kontroller.

Regn med at et katteliv koster mer enn du intuitivt tror, og at fordelingen er skjev mot slutten.

Katt nummer to koster ikke dobbelt

Fôr og sand blir omtrent dobbelt. Utstyret deles delvis, men ikke kattedoene – tommelfingerregelen er én do per katt pluss én. Se hvor mange doer.

Forsikring og veterinær blir derimot fullt ut dobbelt, og det er der pengene ligger. To katter betyr to ganger risikoen for en stor regning.

Utekatt eller innekatt påvirker regnestykket

Utekatter har høyere skaderisiko: påkjørsler, slåsskamper med abscess etterpå, og parasitter som må behandles. Innekatter har til gjengjeld større risiko for overvekt og for lidelser knyttet til det. Se innekatt eller utekatt og overvekt hos katt.

Regnestykket du bør gjøre før du skaffer katt

Ikke spør «har jeg råd til en katt i måneden». Spør:

1. Har jeg råd til den faste månedsutgiften, hver måned, i femten år?
2. Hva gjør jeg hvis det kommer en regning på 25 000 kroner om tre uker?
3. Har jeg en plan for det – forsikring, oppsparte penger, eller begge deler?

Er svaret på det andre spørsmålet «det vet jeg ikke», er det ikke et argument mot å skaffe katt. Det er et argument for å bestemme seg for en plan først. Se spare selv eller forsikre?

Det som står på spill

Grunnen til at dette er verdt å ta alvorlig, er ikke budsjettdisiplin. Det er at en katt som ikke kan behandles fordi eieren ikke har penger, i verste fall avlives for en lidelse som var behandlingsbar.

Det skjer i Norge hvert år, og det er den ene utgangen alt økonomisk planlegging rundt kattehold egentlig handler om å unngå.

Sett opp budsjettet i praksis

Skal du regne på det, er en vanlig husholdningskalkulator like god som noe kjæledyrspesifikt verktøy – det er de fire linjene over du skal fylle inn. Budsjettkalkulatoren hos Penger.org lar deg legge katten inn som en egen post og se hva den faktisk utgjør av månedsbudsjettet.

De skjulte postene folk glemmer

Noen utgifter dukker aldri opp i budsjettet på forhånd, men kommer likevel:

• Kattevakt eller pensjonat hver gang du reiser bort. Over et år med to ferier og noen helger blir det en merkbar sum. Se kattepensjonat.
• Skader på interiør. En sofa som blir kloret opp, en gardin som ryker. Kan forebygges, men ikke helt.
• Sikring av vinduer og balkong hvis du bor i leilighet. Se trygg balkong.
• Depositum eller høyere husleie i leieforhold der dyr tillates mot vilkår.
• Spesialfôr hvis katten viser seg å ha en matintoleranse eller urinveisproblemer. Det koster vesentlig mer enn vanlig fôr, og det er en utgift som kan vare i mange år.

Slik ser et nøkternt årsbudsjett ut

Sett opp fire linjer og fyll inn dine egne tall:

1. Fôr og sand per måned, ganget med tolv.
2. Forsikringspremie for året.
3. Årlig helsesjekk og vaksine.
4. En fast avsetning til uforutsette veterinærutgifter.

Er linje fire null, er ikke budsjettet ferdig. Det er den linjen hele regnestykket egentlig handler om.