Innekatt eller utekatt?

Dette er det mest omdiskuterte spørsmålet i norsk kattehold, og det finnes ikke ett riktig svar. Det finnes derimot et riktig svar for din katt, og det avhenger av tre ting: hvor du bor, hvilken katt du har, og hva du er villig til å legge inn av innsats hvis den skal leve innendørs.

Tradisjonen i Norge har vært at katter går ut. På gårder og i småhusområder har katten gått fritt i generasjoner, og mange nordmenn oppfatter fri utgang som det naturlige. Samtidig lever en stadig større andel av norske katter hele livet innendørs, særlig i byene – og internasjonalt går utviklingen entydig i samme retning.

Argumentene for at katten skal få gå ut

Katten er et rovdyr med et sterkt behov for å utforske, jakte, klatre og markere territorium. Ute får den alt dette gratis. Den beveger seg mer, den møter varierte lukter og underlag, og den bestemmer selv når den vil trekke seg tilbake. For en frisk, voksen katt i et trygt nabolag er dette et rikt liv som er vanskelig å gjenskape innendørs.

Utekatter er sjeldnere overvektige, og overvekt er en av de virkelig store helsetruslene mot norske katter – den henger sammen med diabetes, leddproblemer og kortere liv. Mange atferdsproblemer som eiere sliter med innendørs, som nattaktivitet og kloring på møbler, oppstår rett og slett fordi katten mangler utløp.

Enkelte raser er dessuten dårlig egnet som rene innekatter. Norsk skogkatt er bygget for å klatre og patruljere, og bengalen har et aktivitetsbehov som svært få leiligheter kan dekke. Du finner hele oversikten på siden om katter som trives som ren innekatt.

Argumentene mot fri utgang

Den viktigste er trafikken. Påkjørsel er en av de vanligste dødsårsakene for unge katter, og risikoen henger direkte sammen med hvor tett trafikkert området er. Bor du langs en gjennomfartsvei, er ikke dette en teoretisk fare.

I tillegg kommer smitte og skader fra andre katter. Kattepest, kattesyke og FIV smitter mellom katter som møtes ute, og abscesser etter slåsskamper er en gjenganger hos veterinæren. Utekatter plukker også opp flått, lopper og innvollsorm langt oftere enn innekatter.

Så er det jakten. En norsk utekatt tar fugl og smågnagere, og for mange naboer og fuglevenner er dette et reelt problem. Det er også et naturvernspørsmål som får stadig mer oppmerksomhet, og du bør forholde deg til det framfor å avfeie det.

Noen katter er dessuten uegnet ute uansett hvor du bor. Sphynx og de andre hårløse rasene fryser og blir solbrent, og ragdollen er så tillitsfull at den ikke alltid flykter fra fare. For disse er innendørs ikke et valg, men en forutsetning.

Hva sier regelverket?

Norge har ingen kattelov slik vi har en hundelov, og det finnes ingen generell båndtvang for katt. Katten kan i utgangspunktet bevege seg fritt. Men det betyr ikke at du er uten ansvar: dyrevelferdsloven pålegger deg å sørge for at katten har det godt, og du kan bli erstatningsansvarlig for skade den forvolder. Enkelte kommuner har også lokale bestemmelser. Rammene er beskrevet nærmere under lover og ansvar.

Uansett hvilket valg du tar, er ID-merking med microchip det viktigste enkelttiltaket. En umerket katt som kommer bort, har svært små sjanser for å komme hjem igjen.

Mellomløsningene de fleste ender på

I praksis velger mange verken det ene eller det andre ytterpunktet. De vanligste kompromissene er:

• Kattegård eller sikret uteareal. Katten får uteluft, lukter og sol uten trafikk og smitte. Se hvordan du bygger en sikker kattegård.
• Sikret balkong. Fullt mulig i leilighet, og et stort løft for livskvaliteten. Les om trygg balkong for katt.
• Utgang bare på dagtid. De fleste påkjørslene skjer i mørket, og mange konflikter mellom katter skjer om natten. Å ta katten inn før det blir mørkt fjerner en stor del av risikoen.
• Turer i sele. Krever tilvenning og passer ikke alle katter, men fungerer overraskende godt for en del.

Slik lander du på et valg

Begynn med bostedet. Bor du inntil en trafikkert vei, i tett by, eller høyt i en blokk, er fri utgang sjelden forsvarlig. Bor du i et rolig boligfelt eller på landet, er utgangspunktet et helt annet.

Se deretter på katten. Alder betyr mye: en kattunge skal uansett ikke ut alene før den er vaksinert, kastrert og godt etablert i hjemmet. Rasen betyr noe, og temperamentet betyr mest av alt – en sky, forsiktig katt klarer seg dårligere ute enn en frimodig en.

Til slutt: vær ærlig om egen innsats. En ren innekatt er et helt greit liv, men bare hvis du faktisk gir den høyde, jaktlek og stimulering hver dag. Det er ikke passiv omsorg. Velger du innekatt uten å legge inn den jobben, får katten et fattigere liv enn den ville hatt ute – og det er der de fleste går galt, ikke i selve valget.