Lykoi

Den nyeste rasen på listen

Lykoi er en av de yngste katterasene som finnes. Den oppsto fra naturlige mutasjoner i hjemløse kattebestander i USA, og de første kullene ble avlet bevisst fra rundt 2010. Navnet kommer av det greske ordet for ulv.

Fordi rasen er så ny, er den svært lite utbredt, og den er ennå ikke tilgjengelig i Norge i praksis. Kunnskapen om langsiktig helse er også mer begrenset enn for etablerte raser – det er et poeng verdt å ta med i vurderingen.

Utseendet

Lykoi kalles «varulvkatten», og utseendet er umiskjennelig. Mutasjonen gjør at pelsen mangler underull, og at dekkhårene er ujevnt fordelt. Rundt øynene, på mulen, på haken og bak ørene er katten nesten naken.

Resultatet er en roan-effekt: hvite hår blandet med farget pels gir et sølvgrått, spraglete uttrykk, kombinert med en naken «maske» i ansiktet.

Kroppen er slank og muskuløs, med et kileformet hode og store ører.

Pelsen kommer og går

Lykoi skifter pels på en måte ingen annen rase gjør. Katten kan miste mesteparten av pelsen periodevis og bli nesten helt naken, for deretter å få den tilbake i løpet av uker eller måneder.

Dette er normalt for rasen og ikke et sykdomstegn. Men det gjør at katten veksler mellom å være en pelskatt og en nesten hårløs katt gjennom livet – og stellet må følge etter.

Hudstell

I de nakne periodene gjelder mye av det samme som for sphynx: hudfett samler seg, og katten trenger bad eller avtørking med jevne mellomrom. Ørene samler mer voks enn hos pelskatter og må renses.

I periodene med mer pels er stellet enklere – en myk børste av og til.

Se stell av hårløse og rex.

Varme og sol

Manglende underull gir dårlig isolasjon. Lykoi fryser lett, oppsøker varmekilder, og skal ikke være utekatt i norsk klima. De nakne partiene i ansiktet kan solbrenne.

Vesenet

Lykoi beskrives som aktiv, nysgjerrig og intenst jaktorientert – mange eiere sammenligner atferden med en hunds. Den er sosial med sin egen familie, men ofte reservert overfor fremmede.

Den er en dyktig jeger med sterk drift, og den trenger reell aktivisering: flere lekeøkter daglig, klatremuligheter og gjerne aktiviseringsmatere.

Se lekestang og jaktlek.

Helsen forklart

Lykoi regnes foreløpig som en frisk rase. Mutasjonen påvirker hårsekkene, og det er ikke påvist at den gir følgeproblemer i andre organer.

Men rasen er ung, og det er den viktigste forbeholdet: langtidsdata mangler. Med få generasjoner bak seg og en liten bestand er det ikke mulig å si like sikkert som for etablerte raser hva som dukker opp over tid.

Smal genetisk base er en reell bekymring. Seriøse oppdrettere krysser ut mot huskatt for å holde variasjonen oppe.

Hudlidelser i de nakne partiene forebygges med stellrutinen.

Hvis du vurderer rasen

Lykoi finnes i praksis ikke i Norge, og en anskaffelse vil bety import med det regelverket som følger. Se tilbake til Norge med katt.

Vær ekstra kritisk til selgere. Et så uvanlig utseende tiltrekker seg oppmerksomhet, og «lykoi» uten stamtavle fra en registrert oppdretter er ikke rasen – det kan like gjerne være en huskatt med hudlidelse, som trenger veterinær og ikke et nytt hjem til rasekattpris.

Før du kjøper

1. Krev stamtavle fra registrert oppdretter, uten unntak.
2. Spør om innavlsgrad og hvordan oppdretteren arbeider med variasjon.
3. Avklar innførselsreglene med Mattilsynet før du inngår avtale.
4. Vær innstilt på at rasen er ung, og at helsebildet fortsatt fylles ut.

Størrelse

Lykoi er middels stor og slank, med en voksen vekt rundt 3–5 kilo. Kroppen er muskuløs og atletisk, og katten er en god klatrer og hopper.

Lykoi i familien

Rasen er sosial med sin egen husstand, men ofte reservert overfor fremmede. Den fungerer best i et hjem som ikke er for hektisk, og med folk som er mye hjemme.

Jaktdriften er sterk. Kombinasjonen lykoi og fugl, kanin eller marsvin i huset krever fysisk sikring, ikke tillit. Se katt og smådyr.

Utseendet forvirrer

En lykoi i en naken fase ser ut som en katt med hudsykdom. Det er verdt å vite av to grunner.

Den ene er at du bør kunne forklare det til folk som reagerer – og til en veterinær som ikke kjenner rasen. Den andre er viktigere: en katt som ser slik ut, er langt oftere syk enn den er en lykoi. Flekkvis hårtap hos en katt uten dokumentert lykoi-avstamning skal utredes, ikke beundres.

Hvorfor rasen er omdiskutert

Enkelte fagmiljøer stiller spørsmål ved å avle fram et trekk som gir redusert beskyttelse mot kulde, sol og slitasje. Argumentet mot er at mutasjonen er naturlig oppstått og ikke ser ut til å gi smerte eller funksjonstap.

Dyrevelferdsloven § 25 er rammen for den diskusjonen, og den er verdt å kjenne til før du velger rasen. Se avl og loven.