Tyrkisk Angora

En av verdens eldste naturraser

Tyrkisk angora stammer fra området rundt Ankara i Tyrkia, og den er en av de eldste kjente langhårskattene. Den kom til Europa på 1500- og 1600-tallet og var en av rasene som lå til grunn da perseren ble utviklet.

Nettopp derfor var angoraen på et tidspunkt nær ved å forsvinne som egen rase – den ble brukt opp i perseravlen. Bestanden ble reddet gjennom et bevisst bevaringsprogram ved dyreparken i Ankara, og derfra ble rasen bygget opp igjen internasjonalt fra midten av 1900-tallet.

Pelsen – lettere enn den ser ut

Tyrkisk angora har semilang, silkeaktig pels uten underull. Det er den avgjørende praktiske opplysningen om rasen: uten underull floker pelsen seg svært lite, og den ligger tett inntil den slanke kroppen.

Lengden er tydeligst på kragen, buksene og halen, som er lang og plymeaktig. Resten av katten kan se nesten korthåret ut, særlig om sommeren.

Kamming én gang i uken holder, og litt oftere i skiftet. Det er mindre arbeid enn hos norsk skogkatt, og langt mindre enn hos perser.

Baksiden av manglende underull er at katten isolerer dårligere enn pelsen gir inntrykk av. Den trenger varme liggeplasser om vinteren.

Hvite katter og døvhet – det du må vite

Tyrkisk angora forbindes gjerne med helhvite katter med blå eller odd-eyed øyne, altså ett blått og ett gult. Det er et vakkert trekk, og det er knyttet til en reell helseopplysning som skal sies rett ut.

Den dominante hvitfargen (W-genet) påvirker utviklingen av det indre øret. Helhvite katter har derfor forhøyet risiko for medfødt døvhet, og risikoen er høyest hos blåøyde. Hos odd-eyed katter er døvheten ofte ensidig, og typisk på siden med det blå øyet.

Døvheten kan påvises med en BAER-test hos veterinær, som måler hjernens respons på lyd. Seriøse oppdrettere av hvite katter BAER-tester kattungene før levering, og oppgir resultatet.

En døv katt kan leve et godt liv, men den skal være innekatt: den hører ikke biler, hunder eller deg som roper. Den kompenserer med syn og vibrasjon, og de fleste eiere merker det først når katten ikke reagerer på lyd bakfra. Vekk den aldri ved berøring uten forvarsel – la den se deg først, eller tramp lett i gulvet.

Angora finnes i mange andre farger enn hvit, og de har ingen forhøyet døvhetsrisiko.

Vesenet

Tyrkisk angora er aktiv, nysgjerrig og utpreget deltakende. Den klatrer til det høyeste punktet i rommet, følger etter deg, og har en tendens til å bestemme selv hvor i huset ting skal foregå.

Den er sosial og knytter seg tett til familien, ofte med én favoritt. Mange angoraer er glade i vann og leker med rennende kraner.

Den er middels pratsom, med en myk stemme.

Rasen takler alenetid middels godt – bedre enn de orientalske rasene, dårligere enn britisk korthår.

Hverdagen

Angoraen trenger høyder og daglige lekeøkter. Den er en usedvanlig god hopper og klatrer, og den bruker vertikal plass mer enn de fleste. Hyller på veggen og et kattetre i full høyde gir en langt mer fornøyd katt enn gulvplass alene.

Se klatring og høyde.

Helsen forklart

Medfødt døvhet hos helhvite katter er beskrevet over, og påvises med BAER-test.

HCM forekommer og krever hjerteskanning av avlsdyr med ultralyd.

Arvelig ataksi er en sjelden, alvorlig nevrologisk lidelse som rammer kattunger i de første leveukene. Den er kjent i rasen, og den er DNA-testbar. Spør oppdretteren.

Ut over dette er tyrkisk angora en robust naturrase med god levealder.

Før du kjøper

1. Er kattungen helhvit: krev BAER-testresultat.
2. Spør om hjerteskanning og om ataksistatus.
3. Regn med en aktiv katt som vil klatre høyt.
4. Sørg for varme liggeplasser – pelsen isolerer dårligere enn den ser ut.

Angoraen i familien

Rasen er sosial og deltakende, og den fungerer godt med barn som er gamle nok til å la katten komme til seg. Den går som regel greit overens med andre katter, men den har et sterkt eget hode og vil gjerne bestemme rangordningen selv.

Størrelse og modning

Tyrkisk angora er middels stor og slank, med en voksen vekt rundt 3–5 kilo. Den virker større enn den er på grunn av pelsen og de lange beina. Rasen er ferdig utvokst rundt to års alder, men pelsen når full lengde først etter tre–fire år.

Å leve med en døv katt

Er katten din døv, er det tre ting som endrer hverdagen: den skal være innekatt, den skal aldri vekkes ved berøring uten forvarsel, og du må bruke syn og vibrasjon i stedet for lyd. Tramp lett i gulvet for å varsle at du kommer, og bruk lys eller håndbevegelser som signal.

Døve katter mjauer ofte høyere enn andre, fordi de ikke hører sin egen stemme. Det er normalt og ikke et tegn på mistrivsel.