Fra utekatt til innekatt

Det hender at en katt som har gått fritt ute, må slutte med det. Familien flytter til en trafikkert gate, katten blir syk eller gammel, den har vært utsatt for en ulykke – eller den har vist seg å være en effektiv fuglejeger i et sårbart område. Overgangen er fullt mulig, men den tar tid, og den krever at du kompenserer for det katten mister.

Regn med uker, ikke dager

En katt som har hatt fri utgang, har et territorium, faste ruter og et døgnrytme knyttet til å komme og gå. Alt dette forsvinner på én dag når du lukker døra. De første ukene vil mange katter rope ved døra, sitte i vinduet, og forsøke å smette ut hver gang noen går inn eller ut.

Dette gir seg som regel i løpet av to til seks uker – men bare hvis innemiljøet faktisk blir bedre samtidig. Lukker du bare døra og lar alt annet være som før, holder protesten seg lenge, og du får ofte atferdsproblemer på kjøpet.

Gjør det gradvis der du kan

Er situasjonen ikke akutt, trapp ned. Ta katten inn tidligere om kvelden i noen uker, så bare la den være ute på formiddagen, så bare korte turer under tilsyn. En gradvis nedtrapping oppleves langt mindre dramatisk enn en brå stengning.

Må det skje over natten – etter en påkjørsel eller en flytting – må du kompensere desto kraftigere på innsiden fra dag én.

Erstatt det katten mistet

En utekatt mister fire ting: jakt, klatring, territorium og variasjon. Alle fire må erstattes.

• Jakt erstattes med lekestang to ganger daglig, i økter som ender med at katten faktisk fanger byttet.
• Klatring erstattes med høyde – kattetre, hyller, vindusplasser. Dette er det viktigste enkelttiltaket.
• Territorium erstattes med at katten får hele boligen, flere hvileplasser og gjerne sikret balkong.
• Variasjon erstattes med rullering av leker, esker, aktiviseringsmatere og kattegress.

En detaljert gjennomgang finner du i slik gir du innekatten et rikt liv.

Kattegård løser det for mange

For en katt som er vant til ute, er en kattegård den enkleste veien til en overgang som fungerer. Den beholder uteluften, luktene og utsikten, og fjerner trafikken og jakten. Har du plass, er dette som regel verdt investeringen.

Regn med vektøkning – og ta det på forhånd

Aktivitetsnivået faller merkbart når katten slutter å gå ute, mens matlysten ofte er den samme. Overvekt er den vanligste følgen av overgangen, og den kommer snikende.

Vei katten når overgangen starter, og igjen etter to måneder. Gå over til porsjonsmåling framfor fri tilgang, og bruk aktiviseringsmatere som gjør at maten tar tid. Se kattemat og fôring.

Dørvakt-problemet

Katten som står klar ved døra hver gang noen skal ut, er en praktisk plage og en reell risiko. To grep hjelper: legg en fast rutine der katten får noe positivt et annet sted i det du skal ut – en godbit kastet inn i stua – og sørg for at det aldri lønner seg å smette ut. Slipper katten ut annenhver gang, lærer den at det er verdt å prøve hver gang.

Når det ikke går

Noen få katter tilpasser seg dårlig. Vedvarende roping, urinmarkering, overdreven pelsstell eller apati etter flere måneder er tegn på at katten sliter reelt. Snakk med veterinær – både for å utelukke sykdom og for å vurdere om det finnes andre løsninger, som en sikret kattegård eller kontrollert utetid.

Vurder også om katten kan ha nytte av selskap. For en tidligere utekatt som nå tilbringer dagen alene innendørs, kan en artsfelle være det som gjør forskjellen – forutsatt at introduksjonen gjøres i riktig tempo, slik det er beskrevet under katt og familie.

Den eldre eller syke katten

Blir en gammel katt innekatt fordi den ikke lenger klarer seg ute, er utfordringen en annen. Den protesterer mindre, men den trenger tilrettelegging: lave innganger til kattedoen, trapp eller krakk opp til favorittplassene, og flere hvileplasser på bakkeplan.

En katt med nedsatt syn eller hørsel bør uansett ikke gå fritt ute, og for katter med kronisk sykdom gir innelivet den store fordelen at du ser hvor mye den faktisk spiser, drikker og gjør fra seg. Det er ofte de tallene veterinæren trenger.

Kastrering gjør overgangen lettere

En ukastrert katt har en biologisk drivkraft ut som ingen berikelse oppveier. Er katten ikke kastrert allerede, er dette tidspunktet – både for kattens egen del og for at overgangen skal lykkes.