Stress hos katt

Katter er utpreget stedbundne og rutinebundne dyr, og de takler endringer dårligere enn de fleste andre kjæledyr. Samtidig viser de stress svært indirekte – ofte som noe eieren tolker som personlighet, latskap eller uvane.

Tegnene

Ingen av disse er entydige alene, men flere sammen er et tydelig signal:

• Gjemmer seg mer enn før, eller trekker seg unna kontakt
• Spiser mindre – eller mye mer
• Overdreven pelsstell, ofte til det blir tynne partier på mage eller lår
• Tisser utenfor kattedoen
• Økt kloring, særlig ved dører og vinduer
• Mer roping, særlig om natten
• Aggresjon som kommer brått
• Sover mer og virker uinteressert i lek
• Gjentatte blærebetennelser uten påvist infeksjon

Det siste punktet fortjener oppmerksomhet. Idiopatisk blærebetennelse hos katt er tett knyttet til stress, og er et av de klareste eksemplene på at stress hos katt gir fysisk sykdom. Se helse og sykdom.

Alltid utelukk sykdom først

Nesten alle stressymptomer over kan også være sykdomstegn, og flere av dem – vekttap, økt drikking, overdreven slikking – er klassiske tegn på underliggende lidelser. Konklusjonen «det er bare stress» skal komme etter en veterinærsjekk, ikke i stedet for.

De vanligste utløserne

Endringer i hjemmet. Flytting er den største. Oppussing, nye møbler, ny partner, ny baby og endret arbeidstid kommer like etter.

Fremmede katter. En katt som ser en annen katt på egen tomt gjennom vinduet, kan leve i vedvarende alarmberedskap. Dette er en svært undervurdert stressfaktor, særlig hos innekatter.

Konflikt i egen kattegruppe. Ofte usynlig for eieren – se konflikt mellom katter.

For få ressurser. Én kattedo til tre katter, én matplass, ingen hvileplasser i høyden.

Kjedsomhet. Understimulering gir kronisk uro, ikke ro.

Uforutsigbarhet. Katter liker faste rutiner. Uregelmessige måltider og skiftende døgnrytme sliter på dem.

Det som faktisk senker stressnivået

Nesten alt handler om å gi katten kontroll og forutsigbarhet:

• Høyde og gjemmesteder. En katt som kan velge å trekke seg tilbake, stresser mindre – selv om den ikke bruker muligheten.
• Faste rutiner for mat, lek og legging.
• Flere av hver ressurs, spredt i boligen.
• Daglig jaktlek. To korte økter senker uro merkbart.
• Blokkér innsyn nederst i vinduer der fremmede katter vises.
• La katten styre kontakten. Aldri tvangskos.

Feromonspredere kan brukes som støtte i perioder med kjent belastning, som under flytting. De erstatter ikke miljøtiltak, men de skader ikke.

Flytting

Sett katten i ett rom med lukket dør mens bæringen pågår, med kjente ting rundt seg. La den bo i dette ene rommet de første dagene i det nye hjemmet, og utvid gradvis etter hvert som den virker trygg. Bruk kjente tepper og senger – ikke vask alt før flyttingen, for lukten er det som gjør det nye stedet kjent.

En katt som skal ut i nytt nabolag, må holdes inne i flere uker først – se å slippe katten ut første gang.

Ny baby eller ny person i huset

Begynn i god tid. Spill av babylyder på lavt volum i ukene før, la katten utforske utstyret mens det er nytt, og hold kattens rutiner uendret gjennom omveltningen. Det siste er viktigere enn folk tror: det er bruddet i rutinen, ikke babyen, som stresser katten mest.

Sørg for at katten hele tiden har et sted den kan trekke seg tilbake til der ingen når den. Mer under katt og familie.

Nyttår, fyrverkeri og høy lyd

Katter har langt bedre hørsel enn oss, og smell oppleves kraftigere. Ta katten inn i god tid før det begynner, steng katteluka, og lag et trygt rom innerst i boligen med gardinene for og litt bakgrunnslyd fra radio eller TV.

Sett fram flere gjemmesteder, og la katten velge selv. Ikke dra den fram for å trøste – en katt som har gjemt seg, har allerede funnet løsningen sin. Sørg for at den er ID-merket, siden en skremt katt som kommer seg ut, kan løpe langt.

Sommervarme er også stress

Katter tåler varme dårligere enn mange tror, og en leilighet i sørvendt sol kan bli en reell belastning. Sørg for skygge, flere vannskåler på ulike steder, og et kjølig gulv katten kan ligge på. Kortsnutede raser som perser og exotic puster tyngre og rammes først.

Katten som stresses av veterinærbesøk

Selve turen er ofte verre enn undersøkelsen. Buret som bare kommer fram når noe ubehagelig skal skje, bilturen og ventesalen med hunder er tre separate belastninger.

Det aller meste løses ved å venne katten til transportburet i god tid, dekke buret med et håndkle under transporten, og be om første eller siste time slik at ventetiden blir kort. Mange klinikker tar også imot katter i eget rom hvis du sier fra på forhånd.