Klipping av klør

Klørne til en katt vokser hele livet, og de skifter ytterste lag jevnlig når katten klorer. En utekatt sliter dem som regel ned selv. En innekatt, og særlig en eldre katt, gjør det ofte ikke.

Når det trengs

Sjekk klørne månedlig. Klipp når:

• Klørne hekter seg fast i tepper og tekstiler
• Du hører tydelig klikking når katten går på gulvet
• Kloen begynner å krumme seg mot puten
• Katten er eldre eller lite aktiv

Særlig hos gamle katter er dette viktig. En klo som vokser inn i puten er smertefull og kan gi infeksjon – og det skjer oftere enn folk tror, fordi gamle katter slutter å bruke klorestativet.

Ikke glem daggklørne på innsiden av forbeina. De berører ikke bakken, slites derfor aldri, og er de som oftest vokser inn.

Hvor du skal klippe

Trykk forsiktig på poten så kloen kommer ut. På lyse klør ser du en rosa kjerne inne i kloen – det er blodåren og nerven. Klipp bare den gjennomsiktige spissen, godt utenfor det rosa.

På mørke klør ser du ikke kjernen. Da klipper du bare den ytterste, spisse tuppen, og heller litt for lite enn litt for mye.

Bruk klosaks laget for katt. Vanlig neglesaks knuser kloen framfor å kutte den rent.

Hvis det blør

Det skjer, også for erfarne. Hold et rent kompress mot kloen med lett trykk i et par minutter. Blodstillende pulver, som fås i dyrebutikk, stopper det raskere.

Blødningen ser verre ut enn den er, men den gjør vondt. Avslutt økten, gi katten fred, og gi noe godt neste gang du tar fram saksen.

Slik lærer du katten det

Framgangsmåten følger de samme prinsippene som all annen læring hos katt:

• Ta på potene daglig i noen dager, uten å gjøre noe mer. Godbit.
• Trykk forsiktig ut én klo, slipp, godbit.
• La katten se og høre saksen uten at du klipper.
• Klipp én klo. Slutt der, selv om det gikk fint.
• Utvid til to–tre klør per økt.

Du trenger ikke ta alle klørne samtidig. Fire klør i dag og fire i morgen er et helt greit opplegg – og langt bedre enn én kamp i måneden.

Timing

Klipp når katten er trøtt og mett, ikke når den er i lekemodus. Mange lykkes best rett etter et måltid eller mens katten døser på fanget.

Er katten svært motvillig, kan et håndkle rundt kroppen med én pote fram om gangen hjelpe – men bare hvis katten godtar det uten panikk. En katt som kjemper for å komme seg løs, skal slippes.

Klorestativet erstatter ikke klipping

Kloring fjerner det ytterste laget, men gjør ikke kloen kortere på samme måte som klipping. Begge deler trengs, og et godt klorestativ er uansett nødvendig av helt andre grunner.

Aldri fjerning av klør

Kirurgisk fjerning av klørne – declawing – er amputasjon av det ytterste fingerleddet. Det gir varig smerte og endret gange, og det er forbudt i Norge og en rekke andre land. Det skal aldri vurderes som løsning på kloring på møbler.

Klotupper i plast

Myke hylser som limes over klørne finnes, og kan være et alternativ i enkelte situasjoner. De må byttes etter noen uker, katten må godta både påsetting og følelsen, og de brukes bare på innekatter – en utekatt trenger klørne sine.

Sjekk poteputene samtidig

Når du likevel holder poten, kjenn over puteputene. Se etter sprekker, sår, fremmedlegemer mellom tærne, og hos langhårskatter hår som har vokst ut mellom putene og gjør katten glatt på laminat.

Litt hår mellom putene kan klippes forsiktig med en butt saks, men bare det som stikker tydelig ut – og aldri inn mellom putene.

Riktig lys

På lyse klør trenger du godt lys for å se blodåren. Sett deg ved vinduet eller under en lampe. Mange klipper for kort rett og slett fordi de ikke ser godt nok.

Be om å få det vist første gang

Er du usikker, be veterinæren eller en dyrepleier vise deg det på kattens neste kontroll. To minutters demonstrasjon fjerner det meste av usikkerheten, og de fleste klinikker gjør det gjerne.

Hos veterinæren

Går det ikke hjemme, klipper de fleste klinikker klørne som en rask tjeneste. Det er et fullgodt alternativ – særlig for gamle katter der klørne må følges tett, og der en kamp hjemme ville kostet mer enn den smaker.