Stellrutiner for katt

Katter bruker en stor del av våken tid på å stelle seg selv, og en frisk katt klarer det meste på egen hånd. Vår jobb er å supplere der katten ikke rekker til – og å oppdage når noe er galt.

Nettopp derfor er stell mer enn kosmetikk. Faste stellrutiner er en av de beste anledningene du har til å kjenne over katten og oppdage kuler, sår, ømhet, parasitter eller vektendring tidlig.

Hva som må gjøres, og hvor ofte

• Børsting: korthår ukentlig, semilanghår et par ganger i uka, langhår daglig. Mer i røytetiden.
• Klør: sjekkes hver måned, klippes ved behov – oftest hos innekatter og eldre katter.
• Tenner: daglig pussing er idealet. Se tannhelse.
• Ører: kikk inn månedlig. Rengjør bare ved behov, og aldri dypt.
• Øyne: tørk vekk sekret ved behov, oftere hos kortsnutede raser.
• Bading: normalt aldri, unntatt for hårløse raser.

Korte økter slår lange

Den vanligste feilen er å ta hele jobben på én gang. En katt som holdes fast i tjue minutter, lærer at stell er noe den må komme seg unna.

To minutter daglig gir bedre resultat enn tjue minutter i uka, både for pelsen og for samarbeidet. Avslutt alltid før katten vil, hver eneste gang – det er den enkeltregelen som betyr mest.

Gjør stellet til noe positivt

Prinsippene er de samme som for all annen læring hos katt: belønn små steg, ikke tving.

Start der katten liker å bli tatt på – som regel kinn, hake og nakke – og utvid gradvis til rygg, sider, mage og poter. Gi en godbit etterpå. Er katten anspent, stopp og prøv igjen senere samme dag.

Start mens katten er ung

En kattunge som venner seg til at noen tar på poter, ører og munn, blir en voksen katt du kan stelle. Det tar tjue sekunder om dagen, og det er blant de mest lønnsomme vanene i hele katteholdet.

Bruk stellet som helsesjekk

Mens du børster, kjenn systematisk over katten. Se etter:

• Kuler, hevelser eller ømme punkter
• Sår, skorper eller flass
• Lopper eller flått – se parasitter
• Tynne partier i pelsen der katten slikker mye
• Endring i vekt eller kroppsfasong

Reagerer katten på berøring et bestemt sted, er det verdt å merke seg og ta opp med veterinæren.

Når katten slutter å stelle seg

Dette er et generelt sykdomstegn og ikke et stellproblem. Pelsstell krever energi og bevegelighet, og en katt som blir matt i pelsen, er ofte uvel, i smerter eller for stiv til å nå rundt.

Overvekt er en vanlig og undervurdert årsak – en tung katt når rett og slett ikke bakover. Artrose gir samme utfall hos eldre katter. Se tegn på at katten er syk.

Når katten steller seg for mye

Overdreven slikking på ett område, ofte til det blir tynt eller sårt, kan skyldes kløe, smerte, hudsykdom eller stress. Det er ikke uvane, og det skal utredes.

Utstyret du trenger

Overraskende lite: én børste tilpasset pelstypen, en fin kam til å avdekke floker og lopper, en klosaks laget for katt, og en myk klut til øyne. En tannbørste og tannkrem for katt kommer i tillegg.

Kjøp heller kvalitet på det du bruker mest enn et helt sett du bruker én gang. Se katteutstyr.

Fast tidspunkt gjør det enklere

Katter er rutinedyr, og stell som skjer på omtrent samme tid hver dag, møter mindre motstand enn stell som kommer overraskende. Mange lykkes best om kvelden, når katten allerede har roet seg ned etter kveldsleken.

Legg utstyret et sted du går forbi daglig. Terskelen for å ta to minutter synker merkbart når du slipper å lete etter børsten.

Fordel oppgavene utover uka

I stedet for én stor stelløkt: børst litt hver dag, sjekk klørne på søndager, kikk i ørene den første i måneden. Da blir hver enkelt økt så kort at katten knapt rekker å bli lei.

Er dere flere i husstanden, fordel oppgavene og skriv dem opp. Det som er alles ansvar, blir fort ingens.

Katten som ikke lar seg stelle i det hele tatt

Noen katter, særlig dårlig sosialiserte voksne, godtar ingenting i starten. Da begynner du et helt annet sted: ved bare å sitte i nærheten, så ta på katten med hånden, og først mye senere med et redskap.

Fremgangsmåten er den samme som for den redde og sky katten, og den måles i uker og måneder.