Slik lærer katten

Påstanden om at katter ikke kan læres opp, er feil. Katter lærer raskt og presist – de lærer bare ikke av å ville tilfredsstille deg. De lærer av at atferd lønner seg.

Det er hele forskjellen fra hund. En hund jobber ofte for kontakten og rosen i seg selv. En katt spør hva den får igjen for det, og svaret må være konkret.

Belønningen må ha verdi for katten

Ros og klapping er sjelden nok. Det som virker er mat, og helst noe katten ikke får ellers: biter av kokt kylling, litt våtfôr på en skje, eller kattegodbiter i svært små biter.

Bruk små mengder – en treningsøkt kan bestå av femten biter på størrelse med en ert. Trekk fra i dagsrasjonen, siden overvekt er en reell risiko hos katt. Se kattemat og fôring.

Timing avgjør alt

Belønningen må komme innen et sekund eller to etter riktig atferd. Kommer den senere, belønner du noe annet enn du tror – typisk det katten gjorde i mellomtiden.

Det er her klikkeren kommer inn. En klikker er en liten boks som lager en kort, identisk lyd, og den fungerer som et presist markørsignal: klikket betyr «akkurat det der var riktig, belønningen kommer nå».

Slik lader du klikkeren

Før klikkeren betyr noe, må katten lære sammenhengen:

• Klikk én gang, gi en godbit umiddelbart. Gjenta 10–15 ganger.
• Gjør dette i to–tre korte økter over noen dager.
• Klikkeren er «ladet» når katten snur seg mot deg i det den hører lyden.

Har du ikke klikker, fungerer et kort, likt ord – «ja» eller «bra» – sagt på nøyaktig samme måte hver gang. Det viktigste er at markøren er identisk og alltid følges av belønning.

Øktene skal være korte

To til fem minutter, én til to ganger om dagen. Katter mister interessen raskt, og en økt som fortsetter etter at katten har koblet av, lærer den at trening er kjedelig.

Avslutt alltid mens katten fortsatt vil mer. Tren før måltid, ikke etter – en mett katt er en umotivert katt.

Del opp i små steg

Skal katten inn i transportburet, belønner du ikke først når den er inne. Du belønner at den ser på buret, så at den tar et skritt mot det, så at den snuser på det, så en pote inn, og til slutt hele katten. Hvert steg får sin klikk og sin godbit.

Går det i stå, har du tatt for stort steg. Del det opp mindre.

Det som er verdt å lære katten

Nyttig trening slår triks:

• Gå frivillig inn i transportburet. Sparer stress ved hver veterinærtur, og er den øvelsen flest angrer på at de ikke tok.
• Komme på navn. Uvurderlig for en utekatt.
• Tåle håndtering av poter, ører og munn – se stell og pelspleie.
• Gå opp på et bestemt sted på signal, for eksempel en krakk. Løser mye i hverdagen.
• Sele, hvis katten skal ut i bånd.

Triks som «gi labb» og hopp gjennom ring lærer mange katter fint, og de er utmerket hjernetrim – særlig for intelligente raser som abyssiner, bengal og siameser.

Hvorfor straff ikke virker på katt

Katter danner ikke sammenhengen mellom egen handling og en ubehagelig konsekvens som kommer fra et menneske. De kobler ubehaget til deg, eller til situasjonen – ikke til det de gjorde.

Resultatet er forutsigbart: katten blir mer utrygg, den skjuler atferden i stedet for å slutte, og du mister tilliten som er hele forutsetningen for læring. Vannsprut, kjefting, dytting og å holde katten fast hører derfor ikke hjemme i kattehold.

Skal en uønsket atferd bort, er oppskriften alltid den samme: finn ut hva katten får ut av den, fjern belønningen, og tilby et bedre alternativ. Det er slik kloring på møbler og nattaktivitet løses – ikke med korrigering.

Eksempel: transportburet, steg for steg

Dette er øvelsen flest har nytte av, og den følger prinsippene over:

• La buret stå framme permanent, med døra av eller bundet opp, og et mykt teppe i. Det skal være møbel, ikke varsel om veterinær.
• Legg godbiter i og rundt buret uten å be katten om noe. Bare la den finne dem.
• Klikk og beløn for hvert steg nærmere: se på buret, gå mot det, pote inn, hele katten inn.
• Mat katten i buret i noen uker.
• Lukk døra i to sekunder, åpne, beløn. Bygg opp varigheten gradvis.
• Løft buret litt, sett det ned, beløn. Så noen skritt. Så en kort biltur som ikke ender hos veterinæren.

Gjort riktig tar dette noen uker, og det sparer katten for stress ved hver eneste veterinærtur resten av livet.