Stell av eldre katt

Eldre katter steller seg mindre. Det er ikke latskap, og det er sjelden bare alder. Årsaken er som regel at det gjør vondt eller er tungvint å nå rundt – og det betyr at du må ta over en større del av jobben.

Hvorfor pelsen forfaller

Artrose er svært utbredt hos eldre katter og er lett å overse, siden katter sjelden halter tydelig. En stiv katt kommer ikke til over ryggen, ved halerota eller på bakparten.

Resultatet er matt, flokete pels nettopp der. Det samme skjer ved overvekt, og ved sykdommer som gir nedsatt allmenntilstand.

Snakk med veterinæren om smertelindring hvis du mistenker artrose. Mange eldre katter begynner å stelle seg igjen når smerten behandles – og det er den beste bekreftelsen på at det ikke var alderen alene.

Børsting blir viktigere

Øk frekvensen etter hvert som katten blir eldre, også hos korthårskatter. Vær ekstra oppmerksom på ryggen, halerota og buksene.

Bruk mykt utstyr. Gammel hud er tynnere og mer sårbar, og en hard slikkerbørste kan rispe. En myk børste eller en gummibørste er som regel bedre.

Ta korte økter, og la katten sitte eller ligge slik den selv velger – ikke løft den opp i stillinger som belaster stive ledd. Se å børste katten.

Klørne må følges tett

Dette er det mest oversette punktet. En gammel katt bruker klorestativet mindre, og klørne slites ikke ned. De kan vokse i en bue og til slutt inn i poteputen – smertefullt, og en vanlig grunn til at gamle katter blir vare på potene.

Sjekk klørne hver andre uke, ikke bare månedlig, og husk daggklørne på innsiden av forbeina. De slites aldri. Se klipping av klør.

Hygiene bak

Katter som ikke når rundt, får lett tilsølt pels rundt haleroten, særlig langhårskatter. Det gir hudirritasjon og lukt, og i verste fall unngår katten å gjøre fra seg fordi det gjør vondt.

Klipp pelsen kort i området med elektrisk klippemaskin – aldri saks – eller be klinikken gjøre det. Hold rent med lunkent vann og en myk klut, og tørk ordentlig etterpå.

Tenner

Tannsykdom er utbredt hos eldre katter og gir smerte som påvirker både matlyst og pelsstell. Fortsett med tannpuss hvis katten godtar det, og be om at tennene vurderes ved hver kontroll.

Mange eiere vegrer seg for narkose hos en gammel katt. Snakk med veterinæren om den reelle risikoen, og vei den mot at katten ellers lever med kronisk smerte. Se tannhelse.

Tilpass omgivelsene

Stell blir enklere når katten kommer til:

• Trapp eller krakk opp til favorittplassene
• Flere kattedoer med lav innstigning
• Varme, myke liggeplasser på bakkeplan
• Mat og vann i høyde som ikke krever at katten bøyer seg dypt

Bruk stellet som helsesjekk

Hos en gammel katt er den ukentlige gjennomgangen ekstra verdifull. Kjenn etter kuler, hevelser og ømme punkter, og følg med på vekten – vekttap er et av de viktigste varselsignalene.

Ta med observasjonene til kontrollen. Se årlig helsesjekk, og husk at eldre katter gjerne bør sees halvårlig.

Ta det i kattens tempo

En gammel katt har mindre tålmodighet og mindre utholdenhet. Del stellet opp i flere svært korte økter gjennom uka framfor én lang. Det er bedre for leddene, og det bevarer forholdet dere har til stellet.

Kjenn etter kuler hver gang

Svulster blir vanligere med alderen, og de fleste oppdages av eieren under stell. Gå systematisk over kroppen: hals, bryst, mage, langs ryggen, i armhulene og på bakbeina.

Finner du noe, noter hvor og hvor stort det er, og ta det opp med veterinæren. En kul som vokser over uker, er mer betydningsfull enn en som har vært der uendret i årevis – men begge bør vurderes.

Varme og liggesår

Gamle, magre katter kan bli ømme over hoftekammer og albuer hvis de ligger mye på hardt underlag. Sørg for myke, varme liggeplasser, gjerne flere steder, slik at katten slipper å gå langt for å bytte.

Hold rutinene enkle

En gammel katt har mindre toleranse for endring. Behold utstyret, stedet og tidspunktet katten er vant til – det er ikke tiden for å prøve en ny børste eller flytte stellet til et annet rom.

Noter det du finner

Skriv ned dato og sted når du kjenner en kul eller ser en endring. Da kan du si noe konkret om utvikling ved neste kontroll – og utvikling over tid er ofte mer avgjørende enn hvordan noe ser ut den dagen veterinæren undersøker.