Hjemløse og forvillede katter

Norge har et betydelig antall hjemløse og forvillede katter. De er resultatet av det samme mønsteret hver gang: en ukastrert katt som ikke ble fulgt opp, kull som ikke ble planlagt, og en koloni som vokser raskere enn noen rekker å håndtere.

Hjemløs er ikke det samme som forvillet

• Bortkommen katt. Har eier, og eieren leter sannsynligvis. Sosialisert til mennesker.
• Hjemløs katt. Har hatt et hjem, men har det ikke lenger. Ofte fortsatt tillitsfull, og kan omplasseres.
• Forvillet katt. Født ute eller uten kontakt med mennesker i den kritiske perioden. Redd for folk, og kan sjelden bli en vanlig innekatt. Se sosialisering.

Skillet betyr mye for hva som er riktig å gjøre. En bortkommen katt skal hjem. En forvillet voksen katt blir sjelden lykkelig i en stue.

Ansvaret opphører ikke

Mattilsynet er tydelig: «Dyreeier har ansvar for katten, og dette ansvaret opphører ikke selv om dyret er kommet bort fra eieren.»

En katt blir altså ikke «ingens» fordi eieren har mistet interessen. Å kjøre en katt bort og sette den ut kan rammes av dyrevelferdsloven § 14 bokstav b, som forbyr å hensette dyr i hjelpeløs tilstand.

§ 28 gjelder tilsvarende: «Dyr fra dyrehold kan bare settes ut i naturen for å bli viltlevende når dyret har gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet.» En tamkatt satt ut om høsten oppfyller ikke det.

Å mate gjør deg til dyreholder

Dette er det viktigste å vite før du setter ut den første skålen. Mattilsynet formulerer det slik: «Den som gir en katt omsorg og skaper et avhengighetsforhold, kan være å anse som dyreholder.»

Vurderingen knyttes til om fôringen har «et visst omfang» – altså at katten oppfatter deg som omsorgsperson og oppholder seg i nærheten med forventning om å bli fôret.

Blir du dyreholder, følger pliktene med: fôring, stell, helsehjelp og oppfølging. Det er ikke ment som en advarsel mot å hjelpe. Det er ment som informasjon om at hjelpen bør organiseres, ikke improviseres.

Gjør det riktig fra start

1. Kontakt en dyrevernorganisasjon eller et lokalt kattehjem før du begynner. De vet hva som allerede er kjent i området, og de har utstyr og rutiner.
2. Få oversikt. Hvor mange katter er det, er det kattunger, er noen synlig syke?
3. Fôr på faste tider og faste steder hvis du først begynner – det gjør innfanging mulig senere.
4. Ikke fôr uten en plan for kastrering. Fôring alene øker overlevelsen og dermed antall kull.

Kastrering er det eneste som virker

Å fjerne katter fra et område fungerer dårlig: nye katter flytter inn, og koloniens størrelse gjenopprettes. Å fôre uten kastrering gjør kolonien større.

Det som faktisk reduserer antallet over tid, er systematisk kastrering av kattene i området, med oppfølging. Mattilsynet nevner også kastrering og sterilisering som et godt råd i denne sammenhengen.

Katter som er kastrert gjennom slike programmer, merkes med et lite, rett kutt i ørespissen. Ser du en katt med ørehakk, er den kjent og fulgt opp.

Hvem gjør hva

• Mattilsynet håndterer dyrevelferdsproblemer: syke, skadede eller underernærte dyr.
• Politiet håndterer ordensproblemer, som ansamlinger og bråk.
• Kommunen håndterer helse- og miljøproblemer, som lukt og forsøpling.
• Dyrevernorganisasjoner og kattehjem gjør det aller meste av det praktiske arbeidet, på dugnad og gaver.

Merk at det ikke finnes noen refusjonsordning for utgifter til avliving av friske, forvillede katter. Mattilsynet dekker avlivingskostnader for syke og skadede dyr.

Vinteren

Trenger du å gjøre noe akutt i kulden, hjelper enkle tiltak: en isolert kasse med halm – ikke tepper, som blir fuktige og fryser – med liten åpning, hevet fra bakken og plassert i le. Vann fryser; sett ut nytt daglig.

Dette er nødhjelp, ikke en løsning. Bruk vinteren til å få kontakt med en organisasjon som kan planlegge kastrering til våren.

Det som forebygger alt sammen

Kastrer katten din, ID-merk den, og la den aldri gå ukastrert ute. Nesten hver eneste forvillede koloni i Norge kan spores tilbake til noen enkeltkatter som ikke ble kastrert. Se kastrering.

Hvorfor problemet er så stort i Norge

Tre forhold forsterker hverandre: katt har ingen registreringsplikt, kastrering oppleves som valgfritt, og katter blir kjønnsmodne tidligere enn folk tror – enkelte allerede rundt fire måneders alder.

Én ukastrert hunnkatt kan få flere kull i året, og kattungene kan selv få kull samme år. Det er derfor en koloni vokser så raskt at ingen rekker å følge opp.

Sommerkatter

Katter anskaffet til hytta eller til barna om sommeren og etterlatt om høsten er en velkjent kilde til forvillede kolonier. Å reise fra en katt på denne måten kan rammes av forbudet mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand.

Skal katten bare være med i ferien, er svaret at katten ikke skal anskaffes. Se før du får kattunge.

Kan en forvillet katt bli tam?

Kattunger fanget tidlig nok – helst før åtte ukers alder – kan sosialiseres og få vanlige hjem. Voksne forvillede katter blir sjelden selskapsdyr, uansett hvor mye tid som legges ned.

For dem er målet et annet: kastrering, helsesjekk og et trygt sted å leve med tilsyn, gjerne som utekatt på en gård eller i et etablert miljø.

Å hjelpe uten å ta over

Vil du bidra uten å bli dyreholder for en hel koloni, er de mest nyttige tingene å gi penger til kastrering, å låne ut plass til innfangingsutstyr, å kjøre katter til veterinær, eller å være fosterhjem for kattunger i en avgrenset periode.

Organisasjonene har alltid for lite av alle fire.