Når katten biter eller klorer

De aller fleste bitt og kloringer fra katt er forutsigbare når du vet hva du skal se etter. Katten gir nesten alltid tydelige signaler først – problemet er at signalene er lette å overse hvis du er vant til hund.

Et kattebitt skal for øvrig alltid tas alvorlig medisinsk. Tennene er tynne og spisse og setter dype, trange sår som lukker seg raskt over bakteriene. Infeksjonsrisikoen er høy, særlig i hånd og fingerledd. Bitt som hovner opp, blir varme eller gir feber, skal til lege raskt.

Kos som plutselig ender i bitt

Dette er den vanligste formen, og den er nesten alltid misforstått. Katten ligger og maler på fanget, og så snur den seg og griper hånda. Det virker umotivert, men det er det ikke.

Vedvarende klapping over tid gir økende irritasjon i huden, og for mange katter går det fra behagelig til ubehagelig ganske raskt. Katten sier først fra med halepisking, rykninger i ryggskinnet, ører bakover og at den stivner – og først når det ikke virker, bruker den tennene.

Tiltaket er enkelt: klapp i korte økter, og stopp før katten vil. La katten ta initiativet til mer. Unngå mage og haleroten, som mange katter misliker. Og lær resten av husstanden å lese de tidlige signalene.

Angrep på ankler og hender i lek

Dette er ikke aggresjon, men jaktatferd rettet feil vei. Det oppstår typisk hos kattunger og unge innekatter som mangler utløp, og det forsterkes kraftig hvis noen har lekt med hender som leketøy.

Løsningen er å flytte jakten over på riktig mål:

• Aldri lek med hendene. Bruk alltid lekestang eller kastbare leker, så kroppen din aldri blir byttet.
• Frys ved bitt. Ikke rykk hånda til deg – det ligner et byttedyr som flykter og forsterker grepet. Bli helt stille, og leken tar slutt.
• Avslutt leken helt i noen minutter når det skjer.
• Gi to ordentlige jaktøkter daglig, slik at behovet er dekket før det går ut over ankler.

Omrettet aggresjon

Dette forklarer de tilfellene som virker helt uforklarlige. Katten ser en fremmed katt gjennom vinduet, blir kraftig opphisset, men kan ikke nå den. Så kommer du gående, og hele reaksjonen treffer deg.

Katten kan forbli anspent i lang tid etterpå – noen ganger i timer. Riktig håndtering er å ikke nærme seg eller trøste. Gå ut av rommet, la katten roe seg helt ned, og fjern deretter utløseren: blokkér innsyn nederst i vinduet, eller gjør det vanskeligere for fremmede katter å oppholde seg utenfor.

Smerte og sykdom

En katt som plutselig blir aggressiv uten at noe annet har endret seg, har ofte vondt. Artrose hos eldre katter, tannsmerte, ørebetennelse eller skader er vanlige årsaker, og katter skjuler smerte svært godt.

Kjennetegnet er ofte at katten reagerer på berøring et bestemt sted, eller at den ikke lenger vil bli løftet. Plutselig atferdsendring hos en voksen katt er en veterinærsak før det er en atferdssak – se helse og sykdom.

Frykt

En redd katt som ikke ser noen fluktvei, går til angrep. Dette skjer typisk i transportbur, hos veterinæren, eller når katten er trengt inn i et hjørne.

Regelen er å alltid la katten ha en åpen retrettvei, og aldri løfte eller dra en katt ut fra et gjemmested. Gi den tid, la den komme ut selv. Mer om dette under redd og sky katt.

Hvorfor straff gjør alt verre

Kjefting, dytting, vannsprut og «nesestyver» virker ikke mot noen av formene over. Katten kobler ikke straffen til egen handling, den kobler den til deg. Resultatet er en katt som er mer utrygg – og utrygghet er selve drivkraften bak det meste av aggresjon.

Det farligste er at straff fjerner forvarslene. En katt som har lært at hvesing gir kjeft, slutter å hvese – og da mister du advarselen som gjorde at du kunne trekke deg unna i tide.

Får du ikke bukt med aggresjonen, ta det opp med veterinær. Det finnes atferdskonsulenter som jobber med katt, og for enkelte tilfeller kan medikamentell støtte i en periode gjøre miljøtiltakene mulige å gjennomføre.

Barn og katt

De fleste kloringer av barn skjer fordi barnet ikke leser kattens signaler, og fordi katten ikke har hatt noe sted å trekke seg tilbake til. Begge deler kan voksne fikse.

Lær barnet tre enkle regler: la katten komme til deg, ikke løft den, og la den være i fred når den går sin vei. Sørg samtidig for at katten har minst ett sted i høyden der barn ikke når den. Mer under katt og familie.