Forstå kattens kroppsspråk

Katter kommuniserer nesten alt med kroppen. Mjauingen er i stor grad forbeholdt oss mennesker – voksne katter mjauer sjelden til hverandre. Skal du forstå katten din, må du lese kroppen, og særlig halen, ørene og øynene.

Den vanligste feilen folk gjør er å lese ett signal alene. En logrende hale betyr noe helt annet hos katt enn hos hund, og et blikk kan bety både trygghet og trussel avhengig av resten av kroppen. Se alltid på helheten.

Halen er hovedsignalet

Halen sier mest, og den er lettest å lese på avstand:

• Rett opp, gjerne med krøll i tuppen: vennlig hilsen og trygghet. Dette er katten som kommer imot deg.
• Rett opp og oppblåst: redsel eller trusselrespons. Katten gjør seg større.
• Lavt eller mellom beina: usikkerhet eller frykt.
• Piskende fram og tilbake: irritasjon eller sterk opphisselse. Dette er advarselen folk oftest overser.
• Rykninger i tuppen: lett anspenthet eller konsentrasjon, som når katten følger en fugl.
• Slynget rundt beina dine eller en annen katt: sosial kontakt og duftmarkering.

Merk kontrasten til hund: en pisking som hos hund kan bety glede, betyr hos katt at du bør trekke deg unna.

Ørene forteller om tilstand

Ører rettet framover er en avslappet, interessert katt. Ører som roterer sidelengs viser usikkerhet eller irritasjon. Ører presset flatt bakover mot hodet – «flyører» – betyr redsel eller at katten er klar til å forsvare seg. Det er siste advarsel før klo eller tenner.

Øyne, pupiller og det langsomme blunket

Store, runde pupiller kan bety både lek, opphisselse og frykt, mens smale pupiller ofte følger med selvsikkerhet eller irritasjon. Lyset i rommet påvirker også, så pupillstørrelse må alltid leses sammen med resten.

Et langsomt blunk er derimot entydig: det er kattens tegn på at den er avslappet og ikke oppfatter deg som en trussel. Du kan svare med å blunke langsomt tilbake, og mange katter svarer igjen. Et fast, ubevegelig blikk uten blunking er derimot en konfrontasjon – det er slik katter utfordrer hverandre.

Værhårene avslører finstemninger

Værhår som peker rolig ut til siden hører til en avslappet katt. Peker de framover i vifte, er katten spent og oppmerksom, gjerne i jaktmodus. Presses de bakover mot kinnene, er katten redd eller i forsvar.

Hele kroppen sett under ett

Den avslappede katten ligger med kroppen løs, gjerne på siden, og kan blotte magen. Vær oppmerksom på at blottet mage hos katt sjelden er en invitasjon til å klø der, slik det ofte er hos hund – det er et tegn på tillit, og mange katter reagerer med å gripe hånda hvis du tar dem på ordet.

Den redde katten gjør seg liten, krøller seg sammen, trekker halen inntil og søker mot en vegg eller under et møbel. Den truende katten gjør det motsatte: reiser seg høyt, buer ryggen, reiser pelsen og stiller seg på skrå for å virke større.

Den mest oversette tilstanden er den frosne katten – helt ubevegelig, med anspente muskler. Det ser rolig ut, men det er en sterkt stresset katt som ikke ser noen vei ut. Se mer under stress hos katt.

Maling betyr ikke alltid at katten har det godt

De fleste maler når de er fornøyde, men katter maler også når de har vondt eller er svært stresset, trolig som selvberoligelse. En katt som maler hos veterinæren, er sjelden lykkelig. Les malingen sammen med kroppsholdningen.

Signalene som kommer rett før et angrep

Nesten alle klorings- og bitthendelser mot mennesker har hatt tydelige forvarsler. Rekkefølgen er som regel: halen begynner å piske, huden på ryggen rykker, ørene legges bakover, katten stivner, og så snur den hodet mot hånda di.

Ser du dette under kos, avslutt umiddelbart – ikke ved å trekke hånda raskt til deg, men ved å bli helt rolig og la katten gå. Dette er kjernen i det som skjer ved aggresjon mot mennesker.

Rase og individ

Grunnsignalene er like hos alle katter, men uttrykket varierer. De orientalske rasene er mer utadvendte i kroppsspråket og bruker stemmen langt mer, mens en britisk korthår kan være svært sparsom med signaler. Med en lavmælt katt må du lese finere.

Bruk noen uker på bevisst å observere katten din i situasjoner du kjenner utfallet av – ved matskåla, under lek, når det ringer på døra. Da bygger du en referanse for akkurat ditt individ, og det er den som gjør deg i stand til å oppdage når noe er annerledes.