Sele og turgåing med katt

Å gå tur med katt i sele har blitt vanligere, og for enkelte katter er det en verdifull berikelse – særlig for innekatter som ellers aldri kommer ut.

Men det passer ikke alle. En katt som blir skremt ute, får en påkjenning i stedet for en opplevelse, og det er en helt legitim grunn til å la være.

Hvilke katter det passer for

Best odds har du med en katt som er trygg av natur, nysgjerrig på nye ting, og som allerede godtar håndtering. Unge katter tilpasser seg lettere enn eldre.

Enkelte raser er mer mottakelige – bengal, abyssiner og siameser går ofte fint i sele. Men individet betyr mer enn rasen.

La være hvis katten er sky, lett skremt, eller allerede stresset av endringer. Se den redde og sky katten.

Riktig sele

Halsbånd skal aldri brukes til å føre en katt. Katter kan vri seg ut, og et rykk i halsen kan gi skade.

Bruk en sele laget for katt, som fordeler trykket over brystet og ryggen. Vestmodeller i mykt stoff sitter stødigst og er vanskeligst å komme ut av.

Tilpasningen er avgjørende: du skal så vidt få to fingre mellom sele og kropp. Sitter den løsere, kommer katten seg ut – og en katt som river seg løs ute, kan løpe langt før den stopper.

Bruk et lett bånd, ikke rulleline. Katter skal føres med slakk line, aldri dras.

Tilvenning innendørs først

Hele tilvenningen skjer inne, over uker. Framgangsmåten følger prinsippene for all læring hos katt:

• La selen ligge framme noen dager. Godbit i nærheten av den.
• Legg selen løst over ryggen i noen sekunder. Godbit. Ta den av.
• Fest den, men løst, i et par minutter mens katten spiser.
• Øk tiden gradvis. Mange katter «fryser» og legger seg flatt de første gangene – det gir seg.
• Fest båndet og la det slepe under tilsyn.
• Øv på å gå etter katten innendørs, uten å styre.

Går noe galt, gå tilbake et steg. Presser du på, får du en katt som forbinder selen med ubehag.

Første tur ut

Bær katten ut i transportbur eller på armen – ikke la den gå ut av ytterdøren for egen maskin, som kan lære den at døren er en utgang.

Velg et rolig sted uten hunder, trafikk og folk. Egen hage eller et stille område rett utenfor er ideelt. Første tur skal være svært kort, gjerne bare noen minutter.

La katten bestemme retning og tempo. Turgåing med katt handler om at den utforsker og lukter, ikke om at dere kommer noe sted. Mange katter setter seg og observerer i lange perioder, og det er en fullgod tur.

Trygghet

• ID-merking må være på plass før første tur.
• Vaksinasjon og parasittbeskyttelse avklares med veterinæren, siden katten møter miljøet ute.
• Ta alltid med transportburet eller vær klar til å bære katten. En skremt katt går ikke hjem – den vil gjemme seg.
• Aldri bind katten fast og gå fra den.
• Unngå varme dager og asfalt i sterk sol.

Når du bør avslutte

Tegn på at katten ikke har det bra: krypende gange med kroppen lavt, vidåpne pupiller, flate ører, eller at den fryser helt fast. Da bærer du den rolig hjem og prøver et roligere sted en annen dag.

Skjer det gjentatte ganger, er konklusjonen at selegåing ikke er noe for denne katten. Da er en kattegård eller sikret balkong et bedre svar på det samme behovet.

Aldri i stedet for fri utgang

Selegåing er berikelse, ikke en erstatning for utgang for en katt som er vant til å bevege seg fritt. En tur på femten minutter i bånd dekker ikke behovet til en katt som pleide å patruljere et helt nabolag.

For en katt som aldri har vært ute, er det derimot en klar gevinst – og for den er gevinsten større enn de fleste tror.

Flått og parasitter

En katt som går tur i gress og kratt, plukker opp de samme parasittene som en utekatt. Sjekk for flått etter hver tur, og avklar med veterinæren hva slags forebygging som er riktig. Se parasitter.

Hunder er den største risikoen

En løs hund som kommer imot en katt i bånd, er en alvorlig situasjon – katten kan verken flykte opp i et tre eller komme seg unna. Velg steder og tidspunkter med lite hundetrafikk, og løft katten opp hvis en hund nærmer seg.