Ditt ansvar som katteeier

Loven bruker ikke ordet «eier» om den som har det daglige ansvaret. Den bruker dyreholder, og forskjellen er viktigere enn den ser ut.

Eierskap er et spørsmål om hvem katten tilhører. Dyreholderansvar er et spørsmål om hvem som faktisk har ansvaret for dyret akkurat nå – og det kan være en annen.

Du kan bli dyreholder uten å ville det

Mattilsynet formulerer det slik i sin tilsynsveileder for katt: «Den som gir en katt omsorg og skaper et avhengighetsforhold, kan være å anse som dyreholder.»

Det betyr i praksis at hvis du begynner å fôre en katt jevnlig, slik at katten oppfatter deg som omsorgsperson og oppholder seg i nærheten med forventning om å bli fôret, kan du bli ansett som dyreholder – med de pliktene det medfører.

Dette overrasker mange som mener godt. Se hjemløse og forvillede katter før du begynner å sette ut mat.

Hva ansvaret innebærer

Som dyreholder skal du sikre at katten har:

• et miljø som gir mulighet for stimulerende aktivitet, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd
• fôr og vann av god kvalitet, i mengde som dekker behovet
• beskyttelse mot skade, sykdom, parasitter og andre farer
• forsvarlig behandling ved sykdom eller skade – og avliving om nødvendig
• tilstrekkelig håndtering til at den kan stelles forsvarlig

Ansvaret er ikke betinget av at du har råd. Det er heller ikke betinget av at katten er registrert på deg.

Barn under 16 år

Dyrevelferdsloven § 6 er uvanlig konkret på ett punkt:

«Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.»

Det er ingen hindring for at et barn steller katten, mater den og har en rolle i katteholdet. Det som ikke er tillatt, er at ansvaret ligger hos barnet.

Praktisk betyr det at «katten er ditt ansvar nå» ikke er en avtale foreldre kan inngå med en tolvåring. En voksen skal alltid ha det reelle ansvaret, og en voksen skal sjekke at ting faktisk blir gjort. Se ansvar i husstanden.

Du kan ikke gi katten til hvem som helst

Samme paragraf sier også:

«Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.»

Det gjelder både ved salg, bortgiving og omplassering – og det er grunnen til at seriøse oppdrettere og kattehjem stiller spørsmål før de gir fra seg en katt. De oppfyller en plikt, ikke bare en preferanse.

Når andre passer katten

Setter du bort katten til en kattevakt eller et pensjonat, går det daglige ansvaret over til dem for perioden. Det fritar deg likevel ikke fra å ha valgt forsvarlig, og fra å ha gitt informasjonen som trengs.

Gi skriftlig beskjed om medisiner, om veterinær, og om at vakten har fullmakt til å oppsøke veterinær på dine vegne. Se kattevakt: katten blir hjemme.

Flere eiere i samme husstand

Ved samlivsbrudd oppstår spørsmålet om hvem katten «tilhører». Juridisk er katt løsøre, og eierskapet følger av hvem som anskaffet den og hva som eventuelt er avtalt.

Det som avgjør i praksis, er ofte dokumentasjonen: kjøpekontrakt, kvitteringer, og hvem katten er registrert på i ID-registeret. Er dere to om katten, er det verdt å ha det avklart mens dere er enige. Se ID-merking og eierskap.

Ansvaret opphører ikke fordi katten er borte

Mattilsynet er tydelig: «Dyreeier har ansvar for katten, og dette ansvaret opphører ikke selv om dyret er kommet bort fra eieren.»

En katt som har rømt, er fortsatt din. Det gir deg både retten til å få den tilbake og plikten til å lete etter den.

Kort oppsummert

1. Ansvaret følger den som faktisk holder dyret, ikke bare papiret.
2. Det kan oppstå ved at du gir omsorg over tid, også utilsiktet.
3. En voksen må alltid ha det reelle ansvaret – ikke et barn under 16.
4. Du kan ikke gi katten videre til noen du har grunn til å tro ikke vil behandle den forsvarlig.
5. Ansvaret varer også når katten er borte.

Ferie og fravær fritar deg ikke

Å reise fra en katt uten tilsyn i flere døgn er ikke forenlig med kravet om godt tilsyn og stell. En automat med mat er ikke tilsyn – den oppdager ikke at katten er syk, at vannet er veltet, eller at katten sitter fast.

Ordne tilsyn før du bestiller reisen. Se kattevakt: katten blir hjemme.

Når du ikke lenger klarer det

Sykdom, samlivsbrudd, økonomi eller flytting kan gjøre at et kattehold ikke lenger går. Da er omplassering en ansvarlig handling, ikke et svik – og plikten til å velge en mottaker som kan og vil behandle katten forsvarlig gjelder fortsatt.

Kontakt en dyrevernorganisasjon eller et kattehjem, og vær åpen om alt: alder, helse, atferd og hvorfor katten skal videre. En katt plassert på riktig sted første gang, slipper å flytte flere ganger.

Hva som skjer med katten hvis eieren dør

Katten er løsøre og inngår i boet. I praksis avhenger utfallet av at noen tar ansvar raskt.

Skriv ned hvem som skal ta katten hvis noe skjer med deg, og si det til den det gjelder. For eldre eiere av eldre katter er dette en samtale som er verdt å ta i tide.