Jeg har funnet en katt

En katt dukker opp i hagen. Den er mager, den blir værende, og den vil inn. Hva gjør du – og hvem eier den?

Dette er en av de vanligste situasjonene folk står i, og den er full av antagelser som ikke stemmer.

Myte 1: «Den blir min etter tre uker»

Det finnes ingen slik regel. Eierskap til en katt faller ikke bort fordi katten har vært borte en stund, og det oppstår ikke hos deg fordi du har fôret den.

Mattilsynet sier det rett ut: «Dyreeier har ansvar for katten, og dette ansvaret opphører ikke selv om dyret er kommet bort fra eieren.»

Det eneste regelverket som gir eiendomsrett gjennom tid, er hevdslova – og for løsøre er hevdstiden 10 år. I tillegg gjelder at «den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje». Vet du at katten har en eier et sted, løper det altså ingen hevdstid i det hele tatt.

Myte 2: «Da leverer jeg den som hittegods»

Heller ikke. Hittegodslova § 1 sier uttrykkelig at «funne bufe og andre husdyr […] skal ikkje reknast for hittegods utan det går fram av særføresegnene».

En funnet katt er altså ikke hittegods, og politiets hittegodsavdeling er ikke riktig instans i vanlige tilfeller. Det betyr ikke at du skal la være å kontakte politiet – men det forklarer hvorfor du ikke får levere katten over en skranke.

Det du faktisk skal gjøre

1. Få katten skannet for chip. Enhver veterinær gjør det, og de tar normalt ikke betalt for selve skanningen. Dette løser de fleste sakene med én gang.
2. Sjekk om katten er skadet eller syk. Da gjelder hjelpeplikten i dyrevelferdsloven § 4. Se hjelpeplikt og varslingsplikt.
3. Legg ut funnmelding lokalt: i nabolagsgrupper, hos veterinærene i området, hos nærmeste kattehjem, og på oppslag i nabolaget.
4. Beskriv katten uten alle detaljer. Hold tilbake ett kjennetegn – et hvitt merke, et ørehakk – slik at du kan sjekke at den som melder seg, faktisk kjenner katten.
5. Ta bilder. Både for etterlysningen og for din egen dokumentasjon.
6. Kontakt Dyrebeskyttelsen eller et lokalt kattehjem. De har oversikt over savnetmeldinger i området.

Ørehakk betyr at katten er kjent

Et lite, rett kutt i ørespissen er et internasjonalt merke på at katten er kastrert og registrert gjennom et program for forvillede katter. Da finnes det noen som følger opp den katten – kontakt lokale dyrevernorganisasjoner.

Skal du ta katten inn?

Er katten skadet, syk eller åpenbart hjelpeløs: ja, og deretter til veterinær.

Er katten frisk og bare hyggelig: vær forsiktig. En velfødd, tillitsfull katt som kommer på besøk, har som regel et hjem hundre meter unna. Å ta den inn kan gjøre at eieren leter i ukevis.

Har du mulighet, gjør dette først: fest en lapp i halsbåndet med spørsmål om katten har et hjem og et telefonnummer til deg. Det løses ofte samme døgn.

Fôring gjør deg til dyreholder

Begynner du å fôre katten jevnlig, kan du bli ansett som dyreholder etter dyrevelferdsloven. Mattilsynet formulerer det som at «den som gir en katt omsorg og skaper et avhengighetsforhold, kan være å anse som dyreholder».

Da har du pliktene: tilsyn, stell, beskyttelse mot sykdom og skade, og veterinær ved behov. Det er en større beslutning enn en skål med mat ser ut som. Se hjemløse og forvillede katter.

Hvis ingen melder seg

Etter en reell leteinnsats – skanning, funnmelding, kontakt med organisasjoner – er det vanlige at katten formidles gjennom en dyrevernorganisasjon eller et kattehjem, som gjør helsesjekk, kastrering, ID-merking og omplassering.

Det gir katten et ordnet forløp, og det gir deg en trygg overgang hvis du selv vil beholde den. Velger du å beholde katten på egen hånd, gjør du i det minste disse tre tingene: veterinærsjekk, ID-merking i ditt navn, og kastrering.

Og hvis den opprinnelige eieren dukker opp senere?

Da er utgangspunktet at katten er deres. Har du hatt reelle utgifter til veterinær, er det rimelig å ta det opp – men gjør leteinnsatsen skikkelig fra start, så unngår du hele situasjonen. Dokumentasjon på hva du har gjort, er verdt mye her.

Er katten eierløs, eller bare på tur?

Se etter konkrete tegn før du konkluderer:

• Har hjem: velfødd, ren pels, klipte klør, tillitsfull, kommer på faste tidspunkter og forsvinner igjen.
• Kan være hjemløs: mager, matt og floket pels, sår, sulten på en annen måte enn en katt som tigger, og blir værende hele døgnet.
• Er trolig forvillet: holder avstand, flykter ved øyekontakt, viser seg bare i skumringen.

En katt som ber om mat, er ikke nødvendigvis sulten. Mange velfødde katter tigger hos naboer i årevis.

Kattunger ute alene

Finner du små kattunger uten mor, ikke ta dem med det samme. Moren er som regel ute og jakter, og hun kommer tilbake. Observer på avstand i noen timer.

Kommer hun ikke, eller er kattungene kalde og svake, haster det – små kattunger tåler verken kulde eller sult lenge. Kontakt veterinær eller en dyrevernorganisasjon samme dag.

Hold katten adskilt fra dine egne

Tar du en ukjent katt inn, skal den ha eget rom, egen do og egne skåler til den er sjekket av veterinær. Kattepest, kattesnue og parasitter smitter, og en katt kan bære smitte uten synlige tegn. Se introdusere ny katt.