Hjelpeplikt og varslingsplikt

To bestemmelser i dyrevelferdsloven gjelder alle, ikke bare dyreeiere. De er verdt å kunne, fordi de fleste av oss før eller siden står i en av situasjonene.

Hjelpeplikten – § 4

«Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.»

Merk «enhver» og «åpenbart». Plikten utløses av situasjonen, ikke av om du har noe med dyret å gjøre.

Loven åpner også for avliving på stedet: «Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme.» Men det er en snever regel, og den er begrenset: «Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.»

For en katt betyr det i praksis nesten alltid: ring, ikke avliv. En katt er et dyr fra dyrehold, og eier, veterinær eller politi er som regel innen rekkevidde.

Hva du gjør ved en påkjørt katt

1. Sikre stedet. Ikke skap en ny ulykke.
2. Håndter katten forsiktig. En skadet katt biter og klorer av smerte, uten unntak. Bruk et håndkle eller en jakke, og støtt hele kroppen.
3. Legg den i en eske eller et bur, mørkt og rolig.
4. Kjør til nærmeste veterinær eller vaktordning. Ring på forhånd hvis du kan.
5. Be klinikken skanne for chip. Det er slik eieren finnes.
6. Varsle politiet hvis du ikke får tak i eier.

Staten dekker nødvendige utgifter til tiltak etter § 4, men utgifter knyttet til dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra eieren. Klinikken kjenner rutinen – si ifra med en gang at det ikke er din katt.

Varslingsplikten – § 5

«Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.»

Terskelen er «grunn til å tro». Du skal ikke ha bevist noe, og du skal ikke ha undersøkt saken selv. Mistanken er nok, og vurderingen er Mattilsynets jobb, ikke din.

Bestemmelsen gjelder også et større antall ville eller forvillede dyr som er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale.

Plikten er reell, men ikke straffbelagt

Her er en nyanse det er ærlig å ta med: straffebestemmelsen i § 37 gjelder uttrykkelig ikke for overtredelse av §§ 4, 5 og 6. Å la være å hjelpe eller varsle er altså ikke i seg selv straffbart etter denne loven.

Det gjør ikke plikten mindre reell – den står i loven, og den er formulert som et «skal». Men den er en handlingsnorm, ikke et straffebud.

Hvordan du varsler

Mattilsynet tar imot bekymringsmeldinger, og du kan melde anonymt. Se å melde fra om vanskjøtsel for hva meldingen bør inneholde og hva som skjer etterpå.

Er situasjonen akutt – et dyr i umiddelbar fare, eller vold som pågår – ringer du politiet.

Det du ikke skal gjøre

• Ikke ta katten med hjem for å «redde» den uten å melde fra. Katten har sannsynligvis en eier som leter.
• Ikke konfronter naboen i en sak om vanskjøtsel. Det gjør sjelden situasjonen bedre for dyret, og det kan gjøre videre tilsyn vanskeligere.
• Ikke legg saken ut på sosiale medier med navn og adresse. Det kan være ulovlig, og det hjelper ikke katten.
• Ikke gi medisiner til et skadet dyr du finner. Se når haster det til veterinær.

Hvorfor dette står i loven

Dyr kan ikke varsle selv. Hjelpeplikten og varslingsplikten er de to bestemmelsene som gjør at loven ikke bare hviler på at eieren gjør jobben sin – og de er grunnen til at de aller fleste saker Mattilsynet følger opp, starter med at noen sa fra.

Katt i en varm bil

Dette er den situasjonen folk oftest står i og ikke vet hva de skal gjøre. Temperaturen i en parkert bil stiger raskt, også når det er overskyet.

1. Noter registreringsnummer, tid og hvordan dyret ser ut.
2. Se om eieren kan tilkalles – be om en oppropsmelding hvis det er utenfor et kjøpesenter.
3. Ring politiet. De kan åpne bilen.
4. Er dyret i åpenbar nød og hjelp ikke kan skaffes i tide, gjelder hjelpeplikten – men ta bilder og film, slik at situasjonen er dokumentert.

Se katt i bil for hvorfor dette aldri skal skje i utgangspunktet.

Katt fanget i noe

Katter setter seg fast i nettinggjerder, i vipp-vinduer og under bilpanser. Ved vipp-vinduer haster det mest: en katt som henger med bakkroppen ned i en vinduskile, får avklemt blodsirkulasjon på minutter.

Løft katten oppover og fri den ut samme vei som den kom inn – aldri dra nedover. Deretter veterinær, også om katten virker uskadd.

Dokumenter det du gjør

Tar du hånd om et dyr du ikke eier, noter tid, sted og hva du gjorde, og ta bilder. Det beskytter både deg og dyret hvis det senere blir spørsmål om hva som skjedde.