Å melde fra om vanskjøtsel

De fleste dyrevelferdssaker starter med at noen sa fra. Terskelen i loven er lav, og den er lavere enn folk tror.

Terskelen er «grunn til å tro»

Dyrevelferdsloven § 5 sier at «enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet».

Du skal ikke bevise noe. Du skal ikke undersøke saken selv. Du skal ikke vurdere om det er alvorlig nok – det er Mattilsynets oppgave, og de gjør den vurderingen mange ganger i uken.

Tegn som er verdt å melde

• katt som er tydelig avmagret, med fremstående ryggrad og hoftekammer
• synlige, ubehandlede sår eller halting over tid
• øyne som er klistret igjen, kraftig snue som ikke går over
• katt som holdes i et rom uten dagslys, uten kattedo eller uten vann
• svært mange katter i én bolig, med lukt og synlig forsømmelse
• katt som er etterlatt i en fraflyttet bolig
• kattunger som selges eller gis bort tydelig for tidlig, gjentatte ganger
• vold mot dyr – ring da politiet, ikke Mattilsynet

Slik melder du

Mattilsynet tar imot bekymringsmeldinger, og du kan melde anonymt. Oppgir du navn, blir det normalt ikke gitt videre til den saken gjelder, men du bør vite at anonyme meldinger er vanskeligere å følge opp hvis Mattilsynet trenger flere opplysninger.

Gjør meldingen så konkret som mulig:

1. Hvor. Adresse, eller så nøyaktig stedsangivelse du kan gi.
2. Hva. Hva du har sett, ikke hva du tror det betyr.
3. Når. Datoer og klokkeslett for observasjonene.
4. Hvor lenge. Er dette en engangsobservasjon eller noe som har pågått?
5. Hvor mange dyr, og hvilke arter.
6. Bilder, hvis du har dem lovlig – fra offentlig sted eller egen eiendom.

Skriv nøkternt. «Katten har ikke hatt vann i skålen de tre gangene jeg har sett inn i garasjen» er langt mer nyttig enn «de er fæle mot dyrene sine».

Er det akutt, ring politiet

Pågående vold, et dyr i umiddelbar livsfare, eller en situasjon der noe må skje nå: ring politiet på 02800, eller 112 hvis det haster. Mattilsynet har ikke døgnbemannet utrykning overalt.

Hva skjer etterpå

Mattilsynet vurderer meldingen og prioriterer etter alvorlighetsgrad. De kan gjennomføre tilsyn, ofte uanmeldt, og de har adgang til sted der det holdes dyr.

Virkemidlene deres er trappevis:

• pålegg om å rette forholdene innen en frist
• tvangsmulkt, som løper til pålegget er oppfylt
• overtredelsesgebyr
• midlertidig forvaring av dyr – dyrene tas ut av situasjonen
• forbud mot aktiviteter omfattet av loven, i praksis aktivitetsforbud mot å holde dyr
• anmeldelse til politiet i de alvorligste sakene

Straffen for forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse er bøter eller fengsel inntil 1 år, og for grov overtredelse fengsel inntil 3 år.

Du får sjelden vite utfallet

Dette er den vanligste kilden til frustrasjon. Taushetsplikten gjør at Mattilsynet normalt ikke kan fortelle en melder hva som skjedde i saken.

At du ikke hører noe, betyr altså ikke at ingenting ble gjort. Ser du at situasjonen fortsetter uendret over tid, meld på nytt – nye observasjoner er ny informasjon, og gjentatte meldinger fra flere hold gir et tydeligere bilde.

Ikke ta saken i egne hender

• Ikke gå inn på andres eiendom for å hente ut dyr.
• Ikke konfronter eieren. Det gjør ofte at dyrene flyttes eller skjules.
• Ikke heng ut noen på sosiale medier. Det kan være straffbart, det kan skade en pågående sak, og det hjelper ikke dyret.

Den ene handlingen som faktisk virker, er en konkret melding til rett instans. Se hjelpeplikt og varslingsplikt.

Når du er i tvil

Meld. Terskelen i loven er «grunn til å tro», og en melding som viser seg å være grunnløs, koster ingen noe. En melding som ikke ble sendt, kan koste et dyr måneder.

Du kan også ringe Mattilsynet og beskrive situasjonen uten å melde formelt. De sier fra om det er noe de vil ha inn som en sak.

Meld til rett instans

• Mattilsynet: dyrevelferd – sykdom, skade, underernæring, dårlig levemiljø, manglende stell.
• Politiet: vold mot dyr, akutte situasjoner, dyr som er stjålet, og alt som pågår nå.
• Kommunen: helse- og miljøproblemer som lukt, forsøpling og skadedyr.

Er du usikker, meld til Mattilsynet. De videreformidler når saken hører hjemme et annet sted.

Bilder og film

Ta bilder fra offentlig sted eller fra egen eiendom. Ikke gå inn på andres eiendom for å dokumentere, og ikke publiser bildene – send dem til Mattilsynet.

Et bilde med dato og et gjenkjennelig sted er langt mer verdt enn ti bilder uten kontekst.

Å melde er ikke å angi

Mange vegrer seg fordi det føles illojalt overfor en nabo eller en de kjenner. Men loven legger plikten på «enhver», nettopp fordi dyr ikke kan si fra selv.

I de fleste sakene ender det med veiledning og pålegg – ikke med straff. Utfallet er som regel at noen får hjelp til å ordne opp.