Når livet endrer seg

Katter er stedbundne og rutinebundne, og de merker endringer i husstanden raskere enn folk tror. De reagerer sjelden på selve hendelsen, men på det den gjør med rutinene, luktene og rommene.

Det gode er at tiltakene er de samme uansett hva som skjer: behold rutinene, gi trygge soner, og gi det tid.

Flytting

Dette er den største enkeltbelastningen for en katt. Fremgangsmåten:

• Sett katten i ett rom med lukket dør mens bæringen pågår, med kjente ting rundt seg og en lapp på døra.
• Ikke vask alt før flyttingen. Lukten på tepper og senger er det som gjør det nye stedet kjent.
• La katten bo i ett rom de første dagene i det nye hjemmet, og utvid gradvis.
• Behold møbleringen der du kan – kjente ting på kjente plasser hjelper.
• Skal katten ut, hold den inne i flere uker først. Se å slippe katten ut første gang.

Oppdater ID-registeret før flyttedagen. Katter som kommer bort, gjør det oftest de første ukene på et nytt sted.

Ny partner i huset

La katten bestemme tempoet. Den nye personen bør ignorere katten i starten, sitte lavt, og gjerne være den som gir mat – det bygger positiv assosiasjon uten krav.

Flytter det inn dyr sammen med den nye personen, skal det gjøres som en skikkelig introduksjon over uker, ikke som en enkelt kveld.

Samlivsbrudd

Avklar hvem katten skal bo hos, og unngå å flytte den fram og tilbake. Katter knytter seg til sted vel så mye som til personer, og delt omsorg med stadige flyttinger er belastende for de fleste.

Blir katten boende, hold rutinene mest mulig uendret. Blir den flyttet, følg framgangsmåten for flytting over – og regn med at det tar uker før den er etablert.

Dødsfall i husstanden

Katter reagerer på at en person forsvinner, og på sorgen hos dem som er igjen. Vanlige tegn er leting, roping, nedsatt matlyst og at katten trekker seg unna.

Det som hjelper er å holde rutinene: samme mattider, samme lek, samme rytme – selv når overskuddet er lite. Vedvarende endringer i matlyst eller atferd bør sjekkes hos veterinær, siden sorg og sykdom ser like ut hos katt.

Når en annen katt i huset dør

Gjenlevende katter reagerer ofte tydelig: de leter, roper og blir mer klengete eller mer tilbaketrukne.

Hold rutinene, gi ekstra oppmerksomhet på kattens premisser, og vent med å skaffe ny katt til det har gått noe tid. Se å ta avskjed med katten.

Endret arbeidstid

Går du fra hjemmekontor til fast oppmøte, mister katten plutselig selskap åtte timer om dagen. Det er en reell endring, særlig for raser som tåler alenetid dårlig.

Trapp ned gradvis hvis du kan: øv på korte fravær før overgangen. Sørg for aktiviseringsmatere, høyde og utsikt, og ta den store lekeøkten før du drar. Se katt når du er mye borte.

Oppussing

Støy, fremmede, åpne dører og flyttede møbler over uker er en kjent stressutløser. Gi katten ett rom som ikke berøres, hold det uendret gjennom hele prosessen, og lukk døra når håndverkere er i huset.

Tegn på at katten sliter

Gjemmer seg mer, spiser dårligere, markerer, steller seg overdrevent, eller får gjentatte blærebetennelser. Utelukk sykdom først, og gi deretter mer forutsigbarhet og flere trygge soner.

Se stress hos katt for tiltakene som virker.

Sykehusopphold og lengre fravær

Blir en i husstanden borte i uker, merker katten det. Behold rutinene, og la gjerne et brukt plagg ligge på kattens favorittplass.

Kommer personen tilbake, gi katten tid til å kjenne igjen lukten framfor å presse fram kontakt umiddelbart.

Ny bolig med utekatt

En voksen utekatt som flytter, må starte helt på nytt. Katter er sterkt stedbundne, og en katt som slippes ut for tidlig i et nytt nabolag, kan legge på vei tilbake til det gamle hjemmet.

Tre til fire uker innendørs først, deretter gradvis utetid under tilsyn.

Når katten ikke kan bli med

Må katten omplasseres, gjør det ryddig: kontakt oppdretteren hvis den finnes, eller Dyrebeskyttelsen og lokale kattehjem. Gi ærlig informasjon om alder, helse og atferd – det avgjør om katten havner riktig sted første gang.

Ikke gi katten bort gratis i en annonse uten å møte den nye eieren.

Gi det tid

De fleste katter tilpasser seg en større omveltning i løpet av to til seks uker, forutsatt at rutinene holdes og de har trygge soner. Er katten fortsatt tydelig påvirket etter et par måneder, er det verdt å ta det opp med veterinæren.

Da vurderes både om noe fysisk har oppstått samtidig, og om katten kan ha nytte av medikamentell støtte i en periode – alltid i tillegg til miljøtiltak, aldri i stedet for.